SKREVET: 28.02.2013 / KLOKKEN: 10:23


Flere har spurt om hvordan det går med Mille nå som hun har blitt storesøster, og hvordan hun utvilker seg, derfor tenkte jeg å fortelle litt om det. Mille er helt herlig. Hun er en kjempeglad og entusiastisk jente, hun er nysgjerrig og elsker å lære nye ting. Hun er den morsomste jeg vet om med verdens beste humør og livsglede. Hun er veldig snill og omtenksom, og bryr seg veldig om hvordan andre har der. Før så var det full gir absolutt hele dagen, men nå klarer hun faktisk å slappe av med for eksempel en bok eller film. Hun har også blitt veldig glad i å kose, noe vi kunne se langt etter for seks måneder siden. Hun er veldig glad i å synge, og hun synger og danser masse både for seg selv og for å vise oss hva hun kan.
Siden jul har hun blitt veldig flink til å snakke. Praten går i ett sett og hun har fulle setninger med 5-6 ord. Hun kan også telle til 10 på egenhånd. Hun gjør seg godt forstått, så det er ikke bare vi som ser henne hver dag som forstår hva hun sier. Motorisk er hun akkurat hvor hun skal være. Hun løper, hopper, sykler, klaterer i klatreveggen i barnehagen, og sparker fotball for å nevne noe. Finmotorikken er også akkurat som den skal være.

 




MEN Mille er ikke bare snill og grei, for hun kan også være et lite monster. Hun har virkelig utviklet en sterk personlighet, og er både sta og vrang til tider. Den verste trassen ga seg tidlig i vinter, men hun kan fortsatt få deg til å rive deg i håret og ønske å kaste henne ut av vinduet. Hun er fæl til å teste grenser og tar ikke alltid et nei så veldig bra. Hun kan bli skikkelig sint, og da kan hun skrike av full hals. Det høres virkelig helt forferdelig ut, for å si det på en pen måte. Leggingen har jo vært et stort problem for oss. Mille har nekta å lege seg, og hun våknet opp til 6 ganger iløpet av nettene. Vi prøvde Ferber-metoden for å se om det kunne hjelpe, og det gjorde det. Hun vil fortsatt ikke legge seg, men nå tar det ca 5 minutter og ikke en time. Hun våkner også om nettene, men ikke like mye og hun legger seg igjen når hun får beskjed om det.



Når det kommer til forholdet mellom henne og Samuel, så tror jeg ikke det kunne gått stort bedre. De har helt tydelig stor glede av hverandre, og de er veldig opptatte av hverandre. Vi har sett lite til sjalusi i form av å være "slem", men vi ser veldig tydelig at hun skal vise seg ekstra godt frem når Samuel også er i rommet. Det virker ikke som hun husker at hun har vært alene, og det er sikkert derfor det går gått så bra.

 

Vi er ganske fornøye med Mille, altså. Vi klapper oss på skuldra og sier til oss selv at denne jenta her er bra laga!




SKREVET: 26.02.2013 / KLOKKEN: 20:30


Denne blogginga går litt opp og ned, ser jeg, men sånn er det. Siden det er langt over en måned siden sist, så har det jo skjedd en hel del. Jeg har bla. søkt på skole, Samuel har runda 8 kilo og Mille har lært seg å si faen. Vi har aldri vært mer lei av hverandre enn hva vi har vært de siste ukene. Mille sliter ut foreldrene sine med sin sterke personlighet, og det samme gjør Samuel pga. tenner. Vi sliter ut Mille med mas, "kjefting" og mye nei. Som du sikkert skjønner, så er det ikke ro i heimen, men vi har det veldig bra sammen allikevel. Oppdateringer kommer, men nå tenkte jeg bare å si hei.

 


Overføringskabelen er blitt sporløst borte (jeg mistenker en viss 2-åring), så ett bilde fra instagram får duge. Følg meg der; mariellekatarina (do'h!)








hits