SKREVET: 14.01.2013 / KLOKKEN: 22:01


Titter bare innom for å si hei og god natt! Etter en LANG dag med en skikkelig sur og grinete baby, så er jeg utslått! Marius er borte for å jobbe i noen dager, så jeg er alene med ungene. Jeg blir svett bare av å tenke på det. To sure unger og en mamma med migrene, så dere kan selv tenke dere til hvordan stemningen ble til tider. Heldigvis for meg da, så var Mille stort sett veldig snill og grei :)

instagram: mariellekatarina




SKREVET: 12.01.2013 / KLOKKEN: 11:54


På onsdag var vi på 3-månederskontroll og vaksine med mistemann. Det gikk kjempebra og helsesøster kunne fortelle oss at han ligger langt foran motorisk. Skal ikke nekte på at det gjør meg superstolt, knis.
Han har også blitt hele 7,3 kilo og 66 cm lang. Herregud, sier jeg bare. Mille var vel dobbelt så gammel som han når hun veide så mye. Vi tok også vaksine, og selvom han er en stor gutt, så er han ingen tøffing. Når helsesøster satt sprøyte nummer to, så hylte han det mest fiminine hylet jeg noen gang har hør. Det kunne nesten høre ut som en gris som hviner. Aah, så søt ♥

 

Det går forresten veldig bra med Mille. De fleste blåmerkene blekner ganske fort, så jeg håper at hun ikke ser så mishandlet ut på bursdagen sin. Hadde vært litt greit å slippe blått øye på 2-årsbildet, men det er jo veldig typisk henne når jeg tenker meg om.

 

Litt bilder fra instagram (mariellekatarina):

 


La meg her, jeg...

 







SKREVET: 09.01.2013 / KLOKKEN: 17:54


Halv 8 i går morges bråvåkna jeg av et høyt dunk fra kjøkkenet. NÅ slo a seg, tenkte jeg, men det kom ingen lyd på hva som føltes som flere minutter. Så hører jeg Marius gjenta "Mille" flere ganger, så hører jeg lav gråt. Så fløy døra til soverommet opp. "Mille har slått seg!" Jeg løper ut på stua og syntet som møtte meg da gjorde meg helt kvalm. Mille var helt fjern og hadde en DIGER klump i panna som var nærmest svart og pulserte. Jeg fikk nærmere sagt panikk og holdt på å spy. Marius klarte utrolig nok å holde roen og ringte legevakta som ba oss komme opp med en gang. Der fikk Mille påvist hjernerystelse, men alt annet var bra.

Det som skjedde var at Mille satt på tripp trapp-stolen og Marius laget mat til henne. Marius hørte en lyd bak seg, snudde seg og så Mille falle over tripp trapp-stolen til Samuel og med panna først rett ned i flisgulvet. Der ble hu liggende livløs med armer og ben rett ut. Hun var bevistløs i typ 30 sekunder, men det tok noen minutter før vi fikk ordentlig kontakt med henne. Hun holdt seg på holdet, gråt og gjentok "banke" om og om igjen. Helt tydelig at det hamret godt i hodet hennes. Etter en tur hos legen, smertestillende og en halvtime på øyet var hun seg selv store deler av dagen, men hun var ordentlig sliten igjen på kvelden. 

Det her er helt klart det verste både jeg og Marius har opplevd noen gang. Marius sier at når han så henne ligge livløs på gulvet, så var den første tanken hans at nå var hu død. 
Heldigvis gikk det bra. Ser man på Mille så ser hun jo helt jævelig ut. Det ser ut som om hun har fått skikkelig juling, noen hun faktisk også har fått, men hun har det helt fint ellers. Fra øynene og opp er hun svart, blå og lilla stort sett over alt. Begge øynene er lilla/svart, det ene mer enn det andre, hun har kutt over det dene øyet og 70% av panna hennes er lilla. Å legge ut bilde av Mille nå blir for drøyt, rett og slett. Men se for deg et blåbær. Det er omtrent det samme.

 

Av dette har vi lært to ting: Det første er at det er ingen selvfølge at ting skal gå bra. Marginene er så utrolig små. Hadde ikke kroppen til Mille "falt riktig" kunne nakken hennes fått en skikkelig knekk. Det andre er at ALDRI stol på 2-åringen din.

 

Jeg elsker Mille. Herre jævla gud, jeg elsker Mille!







SKREVET: 05.01.2013 / KLOKKEN: 21:58


Jeg kan med stor glede si at MILLE SOVER!!! Herregud. Her har vi slitt med søvnen hennes i 7 måneder. 7!!! Og alt som skulle til var 3 netter med ferbermetoden. Jeg må si jeg blir litt oppgitt over oss som ikke har prøvd dette tidligere, men nå er jeg så utrolig letta, Leggingen (altså etter stell og lesing) tar nå 10 minutter på det meste. Og når hun våkner om nettene tar det omtrent like lang tid, og ikke en halvtime - 4 timer som det har gjort tidligere. Håper virkelig ikke at jeg jinxer dette ved å skryte om det da, men er så letta!

Nå som Mille sover om nettene kan man faktisk nyte selskapet hennes HELE dagen, ikke bare i perioder iløpet av dagen. Nå er hun glad, pratsom, hjelpsom, snill og ikke minst uthvilt. Det er helt utrolig deilig, dere aner virkelig ikke. peeew

I dag har vi gått trille og aketur. Mille fikk snowracer av morfaren sin til jul. Ikke noe særlig stas, kan du si. Frøkna storkoste seg ute i dag. Bildedryss:

 

 































SKREVET: 03.01.2013 / KLOKKEN: 15:28


Som jeg nevnte sist så sliter Mille veldig med søvn. Hun kan skrike i timesvis i strekk og vi føler vi har prøvd det meste. Vi har prøvd å sitte der til hun sovner, men da våkner hun med en gang vi går ut. Vi har prøvd å la henne skrike, og gå innom regelmessig og legge henne ned. Vi har prøvd å la henne sove i vår seng, men det fungerer hverken for hennes eller vår søvn, og nylig datt hun ut av sengen vår to ganger på en natt. The list goes on... 

Nå har vi valgt å prøve den såkalte ferbermetoden. Vi legger henne i sengen og om hun skriker, så går vi inn etter 5 minutter, så 10 minutter, og 15 minutter deretter. Etter 1,5 time sovnet hun og sov faktisk helt til 05:30. Siden "grensen" er klokka 6, så måtte vi ta kampen igjen. Jeg må bare si at jeg ble fysisk dårlig av det der. Jenta hyler av full hals, hopper ut av senga og løper ut i gangen. At jeg da måtte legge henne tilbake hver eneste gang, gjorde at jeg fikk både vondt i magen og ble kvalm. Tilslutt måtte Marius ta over. Det er det verste jeg har vært med på, men det er det eneste vi ikke har prøvd og det vi har blitt anbefalt å prøve det av lege. Herregud, jeg håper det blir bedre i kveld..

 


Tre generasjoner av Steine-jenter ♥







hits