SKREVET: 29.01.2011 / KLOKKEN: 14:09


Frst m jeg bare si at detaljer, klokkeslett osv. er litt blury pga jeg l i s store smerter, men jeg gjr et forsk allikevel!

Vi kom p sykehuset klokken 08:30 mandag 17 januar. Jeg mtte ta en evig lang ctg for s bli fortalt av enda en ny lege (som var helt #% i hodet) at han ville vente i EN HEL UKE for s SE om de skulle sette meg i gang. Da var det bare tredje gangen vi var blitt fortalt at vi skulle bli satt igang uten bli det. Journalen som var blitt skrevet etter forrige legebesk var blitt borte, og de hadde heller aldri hrt om legen jeg hadde vrt hos. Det gjorde Marius ganske sint, og han krevde at de skulle snakke med den frste legen jeg hadde vrt hos. Det tok ikke lange tiden fr jordmoren kom inn og sa at jeg skulle bli satt igang.




Jeg fikk til sammen tre modningspiller fr de rundt 9 p kvelden sa at de mtte stoppe pga stor pgang p avdelingen. Det var kjipt, men helt greit. Vi tok kvelden tidlig, s p filmer og hadde det egentlig ganske koselig. Jeg hadde hatt rier hele dagen pga modningspillene, men kroppen hadde ogs begynt lage egne rier, s jeg fikk ikke sove, og da sov ikke Marius heller. S klokken 2 p natta sjekket de pningen min som fortsatt var 2 cm. 30 minutter senere l vi i sengene vre og skulle sove. Da kjente jeg tre kjempeharde rykk i magen som ga en ekkel og ganske hy lyd. Lyden var s hy at Marius hrte det, og rykkene s sterke at han kjente dem. Det var s vondt og intenst, og det skjedde s plutselig, s jeg ble selvflgelig redd. Vi ringte p jordmoren og jeg l fortsatt og vred meg i smerte nr hun kom inn. Hun skjnte ikke hva det var pga rykkene og lyden, men sa vi skulle vre obs i tilfelle det var rier. Hu gikk ut igjen og det tok ikke mer enn 2 min, s kom det igjen. Ingen rykk eller lyd, men sammentrekninger. Da var det ingen tvil i mitt hjerte om hva som var p vei til skje. Vi plinga p jordmoren som sjekket pningen min igjen. Den var n p 5 cm, s ting skjedde veldig fort. Jeg ble rullet inn p fden. Der l jeg med sterke rier ganske lenge fr jeg fikk epidural. Riene mine kom med ca. 3 minutters mellomrom. n ting skal jeg si til dere, jenter; Epidural et guds gave til oss kvinner!! Nr de forteller deg at det er som komme til himmelen, s er det ikke overdrevet. Jeg har aldri flt lignende lettelse. Alt av smerte var borte, og jeg klarte puste meg gjennom riene helt p egenhnd. Fr stikket i ryggen mtte Marius holde meg i hnda eller s mtte jeg holde rundt halsen hans, s jeg var ikke alene om nske epiduralen velkommen!

Helt greit sliten etter flere timer med rier, men s glad i epidural!

Pressriene mine begynte klokken 07:00. Jeg presset i en time fr jeg fikk hjelp. Det tok 2 timer med aktive pressrier (3 timer sammenlagt) fr Mille endelig var ute. Grunnen til det var at hun l med en arm opp mot skulderen, s hun satt bom fast! Jeg fikk et siste forsk fr de ville bruke sugekopp, og da ga jeg alt jeg (ikke) hadde, og noe vondere har jeg aldri opplevd, men ut kom a!




Jeg har alltid lurt p hvordan det ville fles f barnet sitt p brystet. Er det som p film? Helt fantastisk og du har ikke sjans til holde trene tilbake? Jeg grt ikke. Det var fantastisk, men ikke som jeg forestilte meg. Jeg var sjokkert over at det faktisk kom en baby ut, at det faktisk var et lys i enden av tunnelen. Jeg var s utmattet og glad at jeg ikke klarte reagere ordentlig. Hun var ikke som jeg trodde i det hele tatt. Jeg trodde hun skulle komme ut bl/lilla, skrukkete og full av grr, men hun var fin og gylden i huden og grr var det ikke se. Hun var s liten og fin, og hun tok puppen med en gang. Kontroll hadde hun ikke, for hun hadde melk i HELE ansiktet. Marius s s stolt ut. Plutselig s han ut som en pappa. Helt utrolig!



Jeg var s glad for at fdselen var over, men jeg var ikke helt ferdig enda. Livmormunnen var blitt s betent at den lukket seg med morkaken sittende fast i pningen. Det tok en god time fr legen klarte dra den ut. Det verste med det var egentlig at jeg hadde Mille p brystet nr de prvde dra den ut. Det var s sinnsykt vondt, s det gjorde hele opplevelsen ganske negativt ladet. Men nr morkaken endelig kom ut, s kunne jeg konsentrere meg om min nye familie, og da var alt det vonde glemt.



N har vi vrt hjemme i 8 dager, og vi koser oss s utrolig mye! Mille er kjempesnill og lar mammaen og pappaen sin sove mye om nettene. Jenta kan sove!! Det er ingen tvil om at hun har arvet pappaen sin sitt sovehjerte. Hun ligger p sofaen ved siden av meg og sover mens hun grynter s stt. N skal jeg vekke henne og gi henne mat, s skal vi trille i sola. Ha en fin dag :)

N sluttet bildeopplastingen funke, s flere bilder kommer senere!




SKREVET: 10.01.2011 / KLOKKEN: 17:23


Jeg har lenge hatt problemer med puste pga. Mille tar s enormt stor plass n, noe som er helt vanlig. Men de siste ukene har det blitt s ille at det pvirker formen min og svnen fryktelig mye. Det er pga. det at jeg i dag var p sykehuset for snakke om sette i gang fdselen.
Frst tok vi en UL som var kjempefin! Mille var 10% under gjennomsnittsvekta fr, og n er hun bare 5% under. S hun ligger p 3200g n, og det er kjempebra :)
Videre s sjekket legen om jeg hadde noen pning og om jeg har begynt modne, noe jeg har, og jeg har en pning p 1 cm. Alt dette er normalt og bra nr du er 39 uker p vei, s jeg er veldig glad! Til slutt var vi p fden i 2(!!) timer for ta CTG (sparketest). P en rolig dag ble Mille kalt for "ei veldig aktiv jente", s jeg skal nok f nok gjre fremover.

Legen ville ikke starte meg i dag pga. han var redd ting ville ta for lang tid, og fordi det selvflgelig er best at naturen gr sin gang. Men vi fikk en ny time p torsdag, og hvis det ikke er skjedd store forandringer, s blir jeg satt igang da. Uansett s var det utelukket at jeg skulle g over termin (som er om 9 dager!!!).
S dere... Innen 9 dager har jeg og Marius blitt foreldre! Jeg kan ikke beskrive flelsen jeg har i magen. Eller flelsen jeg fr nr Marius ligger og snakker til Mille gjennom magen, eller hvor glad jeg ble nr pulsen til Mille gikk opp hver gang Marius pnet munnen og laget en lyd. Jeg vet allerede at dette kommer til bli ei pappa-jente, og det gjr meg s utrolig glad.
Ja, jeg er veldig (veldig, veldig) glad for at jeg snart er ferdig med vre gravid, men herregud s mye jeg gleder meg til se mitt eget barn ligge i armene p mannen min. Jeg elsker livet mitt og min lille familie p tre :)







hits