SKREVET: 09.03.2013 / KLOKKEN: 11:16


Nå sitter jeg og Marius med hver vår data, trøtte og ler av unga våre. De leker på gulvet og har det ganske så fint. Samuel ruller rundt, skravler og tygger på babygymmen sin, mens Mille styrer fælt med ei dokke og en liten hund på hjul. Innimellom får hun et lite raserianfall fordi hun "ikke klarer". Da skriker hun og spreller med beina. Det er faktisk ganske morsomt når det er typ tiende gangen på en halvtime.

 

 

 

Ellers så har vi det ganske bra. Torsdag var Samuel og jeg i Elverum med Ida og Ole Magnus. Samuel fikk et par capser og smekker, ikke noe voldsomme greier, for a mor er blakk! Og i går var vi på 5-månederskontroll med lille Sammi, og han veier nå 8276 og er 69,5 lang. Lang og slank, og veldig motorisk sterk, sa helsesøster :) Makes mommy proud!







I dag skal jeg og noen jenter (sier jenter siden vi er så unge og flotte) spise ost og kjeks og drikke litt (les: mye) vin, for så å ta tur ut i fjellet. MILFS on the loose, mehehehhehe. Har jeg forresten fortalt at jeg kom inn på skole? Joda, NFHS here i come!!




SKREVET: 06.03.2013 / KLOKKEN: 09:36


 

Ungene mine ligner VELDIG på hverandre. Spesielt når de var(er) babyer. Klarer du å se hvem dette er? ;)




SKREVET: 05.03.2013 / KLOKKEN: 11:38


Endelig fant jeg overføringskabelen. Den lå selvfølgelig på et sted hvor jeg burde funnet den med en gang, men shit happens. Se så fine unger jeg har:

 

 







SKREVET: 03.03.2013 / KLOKKEN: 19:30


Fyttirakker'n jeg er sliten! Torsdag dro Marius bort på jobb og kommer ikke hjem før i morgen ettermiddag. Ergo: I'M ALL ALONE! Jeg skal stoppe meg selv før jeg eksploderer i en blanding av sutring og klaging, og nøyer meg med å si at jeg er veldig, veldig sliten, men ikke så sliten som jeg så for meg at jeg skulle bli. Thank God for that!

Vi har egentlig hatt det ganske så hyggelig sammen denne helga. I går hadde vi besøk av Marie og Lars som serverte grønne vaffler. "MER GRØNN" skreik Mille, og tok seg en slurk av den turkise melka. Ska' det værra, så ska' det værra når a tante Majsers er på besøk! De hadde også med seg prumpepute til Mille, kjøpt i Sälen. Real Sweedish fart bag. Tenk deg tre umodne, jeg kaller oss ungdommer i 20-årene, en 2-åring og en prumpepute. Det blir ikke bedre enn det vettu!

Dagen i dag har vært den verste hittil. Mille har vært supersnill og grei, men noe plager Samuel. Han surkler og er veldig tett, men jeg tror det er mer enn det. Lurer på om han har fått separasjonsangst litt tidlig, for alt er bra så lenge han kan være med meg. Etter hva jeg husker med Mille, så må man bare være der og vente det ut..

 

 



Jeg har fortsatt ikke funnet overføringskabelen til kamera. Jeg så under sofaen i dag, og......jeg angrer.

 




SKREVET: 28.02.2013 / KLOKKEN: 10:23


Flere har spurt om hvordan det går med Mille nå som hun har blitt storesøster, og hvordan hun utvilker seg, derfor tenkte jeg å fortelle litt om det. Mille er helt herlig. Hun er en kjempeglad og entusiastisk jente, hun er nysgjerrig og elsker å lære nye ting. Hun er den morsomste jeg vet om med verdens beste humør og livsglede. Hun er veldig snill og omtenksom, og bryr seg veldig om hvordan andre har der. Før så var det full gir absolutt hele dagen, men nå klarer hun faktisk å slappe av med for eksempel en bok eller film. Hun har også blitt veldig glad i å kose, noe vi kunne se langt etter for seks måneder siden. Hun er veldig glad i å synge, og hun synger og danser masse både for seg selv og for å vise oss hva hun kan.
Siden jul har hun blitt veldig flink til å snakke. Praten går i ett sett og hun har fulle setninger med 5-6 ord. Hun kan også telle til 10 på egenhånd. Hun gjør seg godt forstått, så det er ikke bare vi som ser henne hver dag som forstår hva hun sier. Motorisk er hun akkurat hvor hun skal være. Hun løper, hopper, sykler, klaterer i klatreveggen i barnehagen, og sparker fotball for å nevne noe. Finmotorikken er også akkurat som den skal være.

 




MEN Mille er ikke bare snill og grei, for hun kan også være et lite monster. Hun har virkelig utviklet en sterk personlighet, og er både sta og vrang til tider. Den verste trassen ga seg tidlig i vinter, men hun kan fortsatt få deg til å rive deg i håret og ønske å kaste henne ut av vinduet. Hun er fæl til å teste grenser og tar ikke alltid et nei så veldig bra. Hun kan bli skikkelig sint, og da kan hun skrike av full hals. Det høres virkelig helt forferdelig ut, for å si det på en pen måte. Leggingen har jo vært et stort problem for oss. Mille har nekta å lege seg, og hun våknet opp til 6 ganger iløpet av nettene. Vi prøvde Ferber-metoden for å se om det kunne hjelpe, og det gjorde det. Hun vil fortsatt ikke legge seg, men nå tar det ca 5 minutter og ikke en time. Hun våkner også om nettene, men ikke like mye og hun legger seg igjen når hun får beskjed om det.



Når det kommer til forholdet mellom henne og Samuel, så tror jeg ikke det kunne gått stort bedre. De har helt tydelig stor glede av hverandre, og de er veldig opptatte av hverandre. Vi har sett lite til sjalusi i form av å være "slem", men vi ser veldig tydelig at hun skal vise seg ekstra godt frem når Samuel også er i rommet. Det virker ikke som hun husker at hun har vært alene, og det er sikkert derfor det går gått så bra.

 

Vi er ganske fornøye med Mille, altså. Vi klapper oss på skuldra og sier til oss selv at denne jenta her er bra laga!




SKREVET: 26.02.2013 / KLOKKEN: 20:30


Denne blogginga går litt opp og ned, ser jeg, men sånn er det. Siden det er langt over en måned siden sist, så har det jo skjedd en hel del. Jeg har bla. søkt på skole, Samuel har runda 8 kilo og Mille har lært seg å si faen. Vi har aldri vært mer lei av hverandre enn hva vi har vært de siste ukene. Mille sliter ut foreldrene sine med sin sterke personlighet, og det samme gjør Samuel pga. tenner. Vi sliter ut Mille med mas, "kjefting" og mye nei. Som du sikkert skjønner, så er det ikke ro i heimen, men vi har det veldig bra sammen allikevel. Oppdateringer kommer, men nå tenkte jeg bare å si hei.

 


Overføringskabelen er blitt sporløst borte (jeg mistenker en viss 2-åring), så ett bilde fra instagram får duge. Følg meg der; mariellekatarina (do'h!)





SKREVET: 14.01.2013 / KLOKKEN: 22:01


Titter bare innom for å si hei og god natt! Etter en LANG dag med en skikkelig sur og grinete baby, så er jeg utslått! Marius er borte for å jobbe i noen dager, så jeg er alene med ungene. Jeg blir svett bare av å tenke på det. To sure unger og en mamma med migrene, så dere kan selv tenke dere til hvordan stemningen ble til tider. Heldigvis for meg da, så var Mille stort sett veldig snill og grei :)

instagram: mariellekatarina




SKREVET: 12.01.2013 / KLOKKEN: 11:54


På onsdag var vi på 3-månederskontroll og vaksine med mistemann. Det gikk kjempebra og helsesøster kunne fortelle oss at han ligger langt foran motorisk. Skal ikke nekte på at det gjør meg superstolt, knis.
Han har også blitt hele 7,3 kilo og 66 cm lang. Herregud, sier jeg bare. Mille var vel dobbelt så gammel som han når hun veide så mye. Vi tok også vaksine, og selvom han er en stor gutt, så er han ingen tøffing. Når helsesøster satt sprøyte nummer to, så hylte han det mest fiminine hylet jeg noen gang har hør. Det kunne nesten høre ut som en gris som hviner. Aah, så søt ♥

 

Det går forresten veldig bra med Mille. De fleste blåmerkene blekner ganske fort, så jeg håper at hun ikke ser så mishandlet ut på bursdagen sin. Hadde vært litt greit å slippe blått øye på 2-årsbildet, men det er jo veldig typisk henne når jeg tenker meg om.

 

Litt bilder fra instagram (mariellekatarina):

 


La meg her, jeg...

 







SKREVET: 09.01.2013 / KLOKKEN: 17:54


Halv 8 i går morges bråvåkna jeg av et høyt dunk fra kjøkkenet. NÅ slo a seg, tenkte jeg, men det kom ingen lyd på hva som føltes som flere minutter. Så hører jeg Marius gjenta "Mille" flere ganger, så hører jeg lav gråt. Så fløy døra til soverommet opp. "Mille har slått seg!" Jeg løper ut på stua og syntet som møtte meg da gjorde meg helt kvalm. Mille var helt fjern og hadde en DIGER klump i panna som var nærmest svart og pulserte. Jeg fikk nærmere sagt panikk og holdt på å spy. Marius klarte utrolig nok å holde roen og ringte legevakta som ba oss komme opp med en gang. Der fikk Mille påvist hjernerystelse, men alt annet var bra.

Det som skjedde var at Mille satt på tripp trapp-stolen og Marius laget mat til henne. Marius hørte en lyd bak seg, snudde seg og så Mille falle over tripp trapp-stolen til Samuel og med panna først rett ned i flisgulvet. Der ble hu liggende livløs med armer og ben rett ut. Hun var bevistløs i typ 30 sekunder, men det tok noen minutter før vi fikk ordentlig kontakt med henne. Hun holdt seg på holdet, gråt og gjentok "banke" om og om igjen. Helt tydelig at det hamret godt i hodet hennes. Etter en tur hos legen, smertestillende og en halvtime på øyet var hun seg selv store deler av dagen, men hun var ordentlig sliten igjen på kvelden. 

Det her er helt klart det verste både jeg og Marius har opplevd noen gang. Marius sier at når han så henne ligge livløs på gulvet, så var den første tanken hans at nå var hu død. 
Heldigvis gikk det bra. Ser man på Mille så ser hun jo helt jævelig ut. Det ser ut som om hun har fått skikkelig juling, noen hun faktisk også har fått, men hun har det helt fint ellers. Fra øynene og opp er hun svart, blå og lilla stort sett over alt. Begge øynene er lilla/svart, det ene mer enn det andre, hun har kutt over det dene øyet og 70% av panna hennes er lilla. Å legge ut bilde av Mille nå blir for drøyt, rett og slett. Men se for deg et blåbær. Det er omtrent det samme.

 

Av dette har vi lært to ting: Det første er at det er ingen selvfølge at ting skal gå bra. Marginene er så utrolig små. Hadde ikke kroppen til Mille "falt riktig" kunne nakken hennes fått en skikkelig knekk. Det andre er at ALDRI stol på 2-åringen din.

 

Jeg elsker Mille. Herre jævla gud, jeg elsker Mille!







SKREVET: 05.01.2013 / KLOKKEN: 21:58


Jeg kan med stor glede si at MILLE SOVER!!! Herregud. Her har vi slitt med søvnen hennes i 7 måneder. 7!!! Og alt som skulle til var 3 netter med ferbermetoden. Jeg må si jeg blir litt oppgitt over oss som ikke har prøvd dette tidligere, men nå er jeg så utrolig letta, Leggingen (altså etter stell og lesing) tar nå 10 minutter på det meste. Og når hun våkner om nettene tar det omtrent like lang tid, og ikke en halvtime - 4 timer som det har gjort tidligere. Håper virkelig ikke at jeg jinxer dette ved å skryte om det da, men er så letta!

Nå som Mille sover om nettene kan man faktisk nyte selskapet hennes HELE dagen, ikke bare i perioder iløpet av dagen. Nå er hun glad, pratsom, hjelpsom, snill og ikke minst uthvilt. Det er helt utrolig deilig, dere aner virkelig ikke. peeew

I dag har vi gått trille og aketur. Mille fikk snowracer av morfaren sin til jul. Ikke noe særlig stas, kan du si. Frøkna storkoste seg ute i dag. Bildedryss:

 

 































SKREVET: 03.01.2013 / KLOKKEN: 15:28


Som jeg nevnte sist så sliter Mille veldig med søvn. Hun kan skrike i timesvis i strekk og vi føler vi har prøvd det meste. Vi har prøvd å sitte der til hun sovner, men da våkner hun med en gang vi går ut. Vi har prøvd å la henne skrike, og gå innom regelmessig og legge henne ned. Vi har prøvd å la henne sove i vår seng, men det fungerer hverken for hennes eller vår søvn, og nylig datt hun ut av sengen vår to ganger på en natt. The list goes on... 

Nå har vi valgt å prøve den såkalte ferbermetoden. Vi legger henne i sengen og om hun skriker, så går vi inn etter 5 minutter, så 10 minutter, og 15 minutter deretter. Etter 1,5 time sovnet hun og sov faktisk helt til 05:30. Siden "grensen" er klokka 6, så måtte vi ta kampen igjen. Jeg må bare si at jeg ble fysisk dårlig av det der. Jenta hyler av full hals, hopper ut av senga og løper ut i gangen. At jeg da måtte legge henne tilbake hver eneste gang, gjorde at jeg fikk både vondt i magen og ble kvalm. Tilslutt måtte Marius ta over. Det er det verste jeg har vært med på, men det er det eneste vi ikke har prøvd og det vi har blitt anbefalt å prøve det av lege. Herregud, jeg håper det blir bedre i kveld..

 


Tre generasjoner av Steine-jenter ♥




SKREVET: 31.12.2012 / KLOKKEN: 13:06


Long time no see, damer! Jeg vet ikke hva som har gjort det, men å logge inn på blogg.no og skrive noe som helst her har vært så lite fristende. Livet har gitt oss noen skikkelig sitroner det året her, og etter Samuel ble født ble det hele too much. MEN bortsett fra alt som går dårlig da, så går det veldig bra. Mille fyller 2 år om 19 dager, Samuel har akkurat blitt 3 måneder og jeg og Marius hadde vår andre bryllupsdag 23 desember.

 



Mille har de siste månedene utvilket seg helt vanvittig mye. Skravla går i ett og hun gjør seg veldig godt forstått. Jeg tror nok at hun ligger godt innafor når det kommer til utviklingen sin, men hun sliten veldig med søvn. Hun er MYE våken om nettene og kan holde det gående i flere timer. Vi har vært hos helsesøster som har gitt sine tips og råd, vi har vært hos lege og fått beskjed om å kutte ned for så å slutte med astmamedisinene hennes, men ingenting har fungert i lengden. I går våknet Mille uthvilt for føste gang på typ 6 måneder, og vi fikk en hel dag med den gode, snille og glade Mille som vi aller er så glad i. Det var utrolig godt å få en sånn dag, for da vet vi at hun fortsatt  er så snill og grei som hun normalt sett er, men at det er noe "galt" og derfor er hun så trøtt, utilpass, sint og sur. Jeg tror (vet) at det er pga dårlig og lite søvn, men vi må jo finne en løsning på det, for sånn det er nå har ingen her i huset det bra.

 



Samuel er søstra si lik, og er en kjempeglad og snill baby. Han er kjempestor og sterk, og han ruller fra rygg til mage og mage til rygg. Han trekker bena under magen og løfter opp rumpa, han løfter hodet og bryst med (til dels) strake armer, han har oppdaget tærene sine, han kan bruke begge hendene og holde en leke, og har muligens noe tenner på gang. Han sov i en periode natta gjennom, men nå  har jeg fått mindre melk så han er oppe 2-4 ganger per natt. Vi har gitt  han erstatning om kveldene, men det ser ut som om han ikke tåler helt vanlig NAN, så det blir å prøve seg litt frem.

 

Det var en liten (stor) update, så får vi se hva det blir til fremover. Jeg vil i hvert fall ønske dere et riktig godt nytt år :)

 







SKREVET: 15.11.2012 / KLOKKEN: 14:32


ENDELIG er jeg ferdig med eksamen. Eller skal jeg si HEKSamen? Alle dere Harry Potter-fans, tok dere den? Hehehehee. Ok da, den var litt tørr.

Uansett, eksamen er over uansett hvordan det gikk. Jeg rakk ikke å bli ferdig da, men hva kan de forvente seg når man må skrive FOR HÅND?!?! Mennesket har ikke evnen til å skrive mye og lenge for hånd lengre. Det har i hvert fall ikke jeg etter 3 år med skolefri.

ENDELIG ER JEG FERDIG!!!!!

Det er forresten kaldt i Trysil..

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 09.11.2012 / KLOKKEN: 13:54


...jeg leser bare til eksamen, wohoooo! Er tilbake etter torsdag!




SKREVET: 30.10.2012 / KLOKKEN: 18:49


//mariellekatarina




SKREVET: 25.10.2012 / KLOKKEN: 19:26


Har vært laang! Samuel er ikke enig med mammaen sin om at skole er viktig, så han har bestemt at han kun skal sove på brystet mitt eller i vogna, men kun når vogna er i bevegelse - selvfølgelig...

Vi gikk oss en tur i dag i håp om at han skulle sove litt mer enn 30 min, men nei. Så jeg er litt usikker på hvordan eksamen vil gå...

Men vi har kost oss veldig i dag da! Nå ligger han på brystet mitt og ser på meg. Det er en nysgjerrig liten tass vi har.

- Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 24.10.2012 / KLOKKEN: 12:53


Er det en ting jeg og Marius kan, så er det å lage nydelige barn! Får helt sommerfugler i magen av de rakkerne her <3

- Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 18.10.2012 / KLOKKEN: 20:44



 



Fødselshistorie kommer, men jeg skal levere en oppgave i helgen, så jeg må nesten prioritere den først. Jeg har begynt, så det kommer.

Stay tuned!




SKREVET: 16.10.2012 / KLOKKEN: 13:38


Siden jeg har tusenvis av bilder fra tiden etter Samuel ble født, så tenkte jeg å dele det opp. Vi begynner såklart med tiden på sykehuset. Men først og fremst så må jeg jo spørre om dere har noen interesse av å lese fødselshistorien min?

Uansett.. På sykehuset bodde vi på pasienthotellet alle dagene. Det vil jeg egentlig anbefale alle flergangsfødende og alle som føler at de "klarer seg selv". Der får du mye mer ro rundt deg, men du må selv ta initiativ til hjelp (feks amming osv.). Vi bodde der siste natten med Mille også, og syntes det var en lettelse å få komme dit.
Det er ikke så mye å si om oppholdet på sykehuset, annet enn at vi koste oss kjempemye bare vi tre, og det var kjempedeilig å få de dagene til å bli litt kjent med Samuel før vi dro hjem til storesøster.
























Fine, fine barna våre ♥ Nå våknet Samuel, så vi snakkes.




SKREVET: 14.10.2012 / KLOKKEN: 20:13


Hei dereee!!!! Long time no see. Jeg har vært skikkelig syk med brystbetennelse denne uken og deler av forrige uke, så det er unnskyldningen min for at det har vært stille.
Det går kjempebra med Samuel. Han er en flott liten kar som gir oss utrolig mye glede. I morgen skal han veies igjen. Forrige fredag veide han over 4,5 kg. Hjelp!!
Mille har det også veldig bra. Vi har flere trassfrie stunder om dagen, men leggingen har blitt et problem.
Hun elsker å være storesøster og skal kjempestolt vise han frem til alle.
Jeg har eksamen om en måned, så jeg har helt vanvittig mye å gjøre fremover, men kjenner at etter 10 dager med sykdom eller vondt, så blir det ganske godt.

Det var en kort update. Jeg lover å komme med noe bedre i morgen eller på tirsdag. Har jo mye bilder å vise dere også :)
Hvordan går det med dere?

- Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 03.10.2012 / KLOKKEN: 20:04


Heisann! Det blir dårlig med oppdatering om dagen, men med en nyfødt og ei i toårstrassen, så blir tiden knapp. Jeg kan ikke huske sist jeg satt med dataen på fanget og ikke en baby, og ordentlig blogging på iPhone er ikke mulig, men det er sånn det blir om dagen.

I dag er Samuel blitt én uke gammel. Det har gått så fort!! Han er som en drøm. Han sover om nettene, spiser godt og gir oss mange fulle bleier.
Mille har tatt han imot med åpne armer og det har gått over all forventning. Hun er veldig interessert og kjærlig mot han. Hun vil holde, løfte, kose og kysse på han. Noe sjalusi har det jo vært, men ikke så mye at vi ser på det som et "problem". MEN Mille er jo godt inne i toårstrassen og har vært det i et par måneder allerede, så hun lager masse trøbbel og er rett og slett fæl å ha med å gjøre NESTEN hele tiden. En ordentlig monsterjente er hun. Skal si jeg gleder meg til det går over!

I morgen blir jeg faktisk 22 år. 22 år, gift og tobarnsmor. Shit, jeg er gammal!!

- Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 29.09.2012 / KLOKKEN: 18:41


Tusen takk for alle gratulasjoner! Det varmer veldig <3

I dag er Samuel 3 døgn (nesten på minuttet faktisk). Jeg blir bare mer og mer forelsket i den lille gutten. Jeg merker det nå at det er ikke noe problem å bli like glad i han som jeg er i Mille. Tenk at det går an å ha SÅ mye kjærlighet for noen, aaah!
Vi er endelig kommet hjem og har allerede hatt en fin ettermiddag sammen, alle fire. Mille er eksemplarisk med Samuel, men det vil jeg komme tilbake til senere.

Tusen takk, nok en gang <3

- Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 28.09.2012 / KLOKKEN: 08:47


Onsdag klokken 18:31ble vår vakre gutt født på Elverum sykehus. Han er en lang og slank gutt på 4300g og som strekker seg hele 55 cm! En liten kjempe!

Det går veldig bra med oss alle sammen, og vi koser oss veldig!

- Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 25.09.2012 / KLOKKEN: 19:29





SKREVET: 23.09.2012 / KLOKKEN: 17:47


Har vi spist oss late på burger og ser på istid før Mille straks skal legge seg. Tenk at dette er vår siste søndag som familie på tre. En sykt merkelig tanke...

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 18.09.2012 / KLOKKEN: 12:48


 

Se på den fiine jenta mi!! Dere aner ikke hvor stor hun har blitt. Hun lærer så mye, og kan telle til tre! Stolt mamma :)




SKREVET: 17.09.2012 / KLOKKEN: 18:53


De siste dagene har vært tunge hjemme hos oss. Tidlig lørdag morgen døde min flotte bestemor. Hun var ei livlig, herlig, glad og innmari morsom dame. Hun hadde virkelig den beste humoren du kan tenke deg, mørk og akkurat som min egen.
Jeg har aldri mistet noen før, så dette er helt nytt for meg. Det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere, og om du reagerer "riktig". Det er vel egentlig ingen riktig eller gal måte å reagere på, men man blir jo sittende og lure. Jeg for min del har det helt ok. Jeg syns det er ufattelig trist, jeg savner henne, men allikevel så er jeg letta for at hun gikk bort før hun måtte på sykehjem. Det verste hun kunne tenkt seg var nettopp dette, og det var den veien det gikk - desverre.

Begge mine barn ble født rett etter at oldemoren dems døde. Dette er helt sprøtt, men vi velger og tenke at noen må dra for at noen skal få komme. Vi tror også at våre bestemødre (på fars side) lever videre i barna våre, og at de arver dems beste egenskaper. Det er noe som får oss til å føle oss mye bedre.





Hvil i fred, kjære Bestemoa ♥




SKREVET: 11.09.2012 / KLOKKEN: 13:16


I går hadde Mille en lang dag i barnehagen, og hun var veldig sliten når hun kom hjem. Hva gjør pappaen hennes da? Jo, han ordner til skumbad, levende lys, saft i "voksenglass", han ga henne massasje, og satte på hellbillies med det finaste eg veit. Det var en ganske fornøyd jente som hoppet i loppekassen allerede klokken 6 i går kveld.

Blogger fra min iPhone.




SKREVET: 10.09.2012 / KLOKKEN: 16:26


Hverdagshelter blir aldri satt godt nok pris på. Det er lett å ta dem for gitt og glemme alt de gjør for deg/samfunnet. Lærere, barnehagepersonell, helsepersonell og politi for å nevne noen, er hverdagshelter man ofte glemmer litt av. Men ikke alle trenger å være politi for å være en helt. Min helt er Marius. Han har gjort en kjempejobb med å "holde fortet" nå som jeg har vært så mye dårlig. Og ikke nok med det, så har han også begynt i en helt ny jobb og lært seg et helt nytt yrke, og gjør det kjempebra på jobb. Jeg bøyer meg i støvet for denne mannen her, og gleder meg til det er min tur til å ta vare på han, la han gjøre det han trenger for seg selv, og kun seg selv. Jeg gleder meg til jeg kan stå opp hver eneste morgen, så han får sove så mye som mulig. Jeg gleder meg til jeg klarer å vaske noe annet enn klær. Jeg gleder meg veldig til å få avlastet han på samme måte som han har avlastet meg nå i 7 måneder.
Jeg er så vanvittig heldig. Den heldigste jeg vet om.







SKREVET: 09.09.2012 / KLOKKEN: 23:33


sett gjennom instagram. Mariellekatarina / mariusnorum

Mille og pappa'n har gått tur i skogen. Kjempestas!

Mille har også vært verdens mest uheldige i dag. Hun begynte dagen med et mageplask på flisgulvet, så deiset hun hodet i kjøleskapet, så slo hun munnen i sengen og blødde kjempemasse, og når vi var hos Ina og Petter i kveld, så datt stakkaren ut av senga dems. I tillegg så har det jo vært dagligdagse knall og fall. Stakkars jenta var helt utmatta når hun la seg i kveld, og hun klarer ikke å finne roen for fem flate øre, så det spørs om hun har vondt i både hodet og munnen..

Joda, jeg har blitt rundere i ansiktet.. Godt det bare er FEM hele dager til termin!
Jeg var forresten på kontroll i Elverum på fredag. Litt bedre enn å gå i Trysil, om jeg skal være ærlig. Litt veldig! Fikk svar på ting ang. fødselen med Mille som jeg har lurt på i 20 måneder nå, så det kommer en sen update av uke 39 i morgen, som IKKE skal være skrevet fra iPhone. Jeg lover!

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 01.09.2012 / KLOKKEN: 16:56


Dere må nesten bare holde ut med mobilbloggingen. Håper det ikke er for ille? Tror det hadde blitt dårlig med innlegg ellers..

Nå sitter Mille og jeg og ser i H&M sin nye katalog. Mille peker på den samme damen med brunt hår og sier "mamma min", og når hun ser noe hun syns er fint, så sier hun "mamma få". Sjokkerende hvor stor hun har blitt etter hun kom tilbake i barnehagen. Hun har fått helt vanvittig mange nye ord, og har minst ett nytt ord hver dag. Det "største" nye må være at hun sier værsågod. Hun har også forstått greia med at mamma har baby i magen, og kan snakke en hel del om det. Hun kan se på bilde av meg eller en baby og si at mamma har baby i magen, også peker hun på sin egen mage og sier "mamma". Det er ikke verst til å være 19 måneder!

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 01.09.2012 / KLOKKEN: 15:10


Vi henta vogna i går. Oh so pretty!! Så innmari RØD! Den er også en drøm å trille. Dette er virkelig THE stroller for dummies, så utrolig enkel å bytte fra mono til duo. Jeg elsker den, Marius elsker den, og Mille elsker den. Hun sitter så godt i den, har god plass og god oversikt over alt rundt seg, noe man faktisk må ha når man er så energisk og nysgjerrig, haha! Man kan også snu både Mille og Samuel sin del av vogna begge veier (ett klikk, så er det bare å snu hele greia, easy peasy), noe jeg i hvert fall syns er gull verdt. Jeg liker best å ha Mille vendt mot meg, men det er jo ikke alltid hun er like fornøyd med det.
Nei, jeg er kjempefornøyd! Den kosta flesk, men den er verdt det. Bedre bilder kommer senere.

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 31.08.2012 / KLOKKEN: 10:57


Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 30.08.2012 / KLOKKEN: 15:08


Jeg har enda ikke kjøpt meg stelleveske. Den jeg har fra Mille er i minste laget, så jeg vil gjerne ha en ny. Jeg har sett litt på Ju-Ju-Be sine, men de er så veldig mønstrete og litt dyre. Har dere noen tips til lignende vesker, så nøytral som mulig (helst svart) som ikke nødvendigvis koster skjorta?

 



Ellers er jeg 38+1 i dag, og jeg er KLAR!!!! Kom igjen, lillemann!!




SKREVET: 29.08.2012 / KLOKKEN: 15:27


I dag har Mille nok en gang vist meg hvor stor jente hun er. Hun har en dukke som kan le og gråte, og denne har hun brukt mye tid på å trøste, mate og kose med i dag. Hun tar babyen (som hun sier selv) tett til brystet, bysser og sier "åååh" <3

Fine, store og omtenksomme jenta mi! Det kommer ikke til å bli noe problem for henne å bli storesøster i hvert fall.

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 24.08.2012 / KLOKKEN: 14:18


Denne kom i posten i dag. Sååå fin!! Jeg er skikkelig fornøyd. Vi bestilte ikke stativ, men ser nå at det må vi, men det er ikke noe som haster. Fin ikke sant? :D




SKREVET: 23.08.2012 / KLOKKEN: 15:08



Haha, har du sett! Dette ble litt mye, selv for meg!

 

Ukesoppdatering kommer forresten i morgen. Da skal jeg til jordmor igjen og får nye mål osv.




SKREVET: 20.08.2012 / KLOKKEN: 14:21


Jeg er helt lamslått! Jeg bare ser og ser. Helt nydelig, er hun. Vi er så utrolig heldige!

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 20.08.2012 / KLOKKEN: 10:01


Jeg som trodde vi skulle på middag hos et vennepar på lørdag. Så feil kan man ta, dere! Da jeg gikk inn døra spratt verdens beste jenter ut døra og ropte "surpriiise"!! Jeg ble tatt såpass på senga at jeg nesten måtte gråte og det tok meg lang tid å komme meg til hektene igjen. Det var så utrolig koselig!! Lillebror fikk så mye fint og ikke minst nyttig. Vi spiste god mat og kaker, og lekte forskjellige leker. Kjempekoselig!!

Tusen takk til alle jentene, men aller mest Ina som stod bak det hele! Love yooou

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 18.08.2012 / KLOKKEN: 18:08


Etter å ha stupt på hodet ut av sofaen, var det godt å få på pysjen og legge seg i sofaen med pledd og bamse :)

Vi drar snart til Ina og Petter på middag. God helg videre!

Blogger fra min iPhone.







hits