SKREVET: 09.01.2013 / KLOKKEN: 17:54


Halv 8 i går morges bråvåkna jeg av et høyt dunk fra kjøkkenet. NÅ slo a seg, tenkte jeg, men det kom ingen lyd på hva som føltes som flere minutter. Så hører jeg Marius gjenta "Mille" flere ganger, så hører jeg lav gråt. Så fløy døra til soverommet opp. "Mille har slått seg!" Jeg løper ut på stua og syntet som møtte meg da gjorde meg helt kvalm. Mille var helt fjern og hadde en DIGER klump i panna som var nærmest svart og pulserte. Jeg fikk nærmere sagt panikk og holdt på å spy. Marius klarte utrolig nok å holde roen og ringte legevakta som ba oss komme opp med en gang. Der fikk Mille påvist hjernerystelse, men alt annet var bra.

Det som skjedde var at Mille satt på tripp trapp-stolen og Marius laget mat til henne. Marius hørte en lyd bak seg, snudde seg og så Mille falle over tripp trapp-stolen til Samuel og med panna først rett ned i flisgulvet. Der ble hu liggende livløs med armer og ben rett ut. Hun var bevistløs i typ 30 sekunder, men det tok noen minutter før vi fikk ordentlig kontakt med henne. Hun holdt seg på holdet, gråt og gjentok "banke" om og om igjen. Helt tydelig at det hamret godt i hodet hennes. Etter en tur hos legen, smertestillende og en halvtime på øyet var hun seg selv store deler av dagen, men hun var ordentlig sliten igjen på kvelden. 

Det her er helt klart det verste både jeg og Marius har opplevd noen gang. Marius sier at når han så henne ligge livløs på gulvet, så var den første tanken hans at nå var hu død. 
Heldigvis gikk det bra. Ser man på Mille så ser hun jo helt jævelig ut. Det ser ut som om hun har fått skikkelig juling, noen hun faktisk også har fått, men hun har det helt fint ellers. Fra øynene og opp er hun svart, blå og lilla stort sett over alt. Begge øynene er lilla/svart, det ene mer enn det andre, hun har kutt over det dene øyet og 70% av panna hennes er lilla. Å legge ut bilde av Mille nå blir for drøyt, rett og slett. Men se for deg et blåbær. Det er omtrent det samme.

 

Av dette har vi lært to ting: Det første er at det er ingen selvfølge at ting skal gå bra. Marginene er så utrolig små. Hadde ikke kroppen til Mille "falt riktig" kunne nakken hennes fått en skikkelig knekk. Det andre er at ALDRI stol på 2-åringen din.

 

Jeg elsker Mille. Herre jævla gud, jeg elsker Mille!




Kategori: Blogg
Skrevet: 09.01.2013, 17:54



Kommentarer

09.01.2013, kl.18:54


Åååh!! Kjente jeg fikk tårer i øynene av å lese dette! Sååå glad det gikk bra med prinsessa deres, virkelig skummelt når de slår seg så kraftig. God bedring, håper blåmerkene forsvinner like raskt som de kom. :)

09.01.2013, kl.19:30


Å fy faen!! Det hørtes helt jævlig ut!! Veldig bra det gikk bra!!

09.01.2013, kl.19:44


Caroline: Ja, det er helt vanvittig skummelt. Tusen takk skal du ha :) Jaa, stakkars jenta fikk en del blikk i butikken i dag.

09.01.2013, kl.19:45


Pernille: Det var det også. Assa, jeg holdt på å spy. Pulsen min gikk så jævelig at jeg trodde halsen min skulle sprekke, samme med kulen til Mille!

12.01.2013, kl.00:54


NEI! Herregud, så skummelt! Fikk verdens største klump i halsen bare av å lese det. Forstår at det var et mareritt ja:/ Stakkars lille.. Veldigveldig glad for at det gikk så bra som det gjorde.


Legg igjen en kommentar


Navn:

Mail:

Bloggadresse:

Kommentar:


Dette er et gratisdesign laget av http://meeretea.blogg.no



hits