SKREVET: 09.03.2013 / KLOKKEN: 11:16


Nå sitter jeg og Marius med hver vår data, trøtte og ler av unga våre. De leker på gulvet og har det ganske så fint. Samuel ruller rundt, skravler og tygger på babygymmen sin, mens Mille styrer fælt med ei dokke og en liten hund på hjul. Innimellom får hun et lite raserianfall fordi hun "ikke klarer". Da skriker hun og spreller med beina. Det er faktisk ganske morsomt når det er typ tiende gangen på en halvtime.

 

 

 

Ellers så har vi det ganske bra. Torsdag var Samuel og jeg i Elverum med Ida og Ole Magnus. Samuel fikk et par capser og smekker, ikke noe voldsomme greier, for a mor er blakk! Og i går var vi på 5-månederskontroll med lille Sammi, og han veier nå 8276 og er 69,5 lang. Lang og slank, og veldig motorisk sterk, sa helsesøster :) Makes mommy proud!







I dag skal jeg og noen jenter (sier jenter siden vi er så unge og flotte) spise ost og kjeks og drikke litt (les: mye) vin, for så å ta tur ut i fjellet. MILFS on the loose, mehehehhehe. Har jeg forresten fortalt at jeg kom inn på skole? Joda, NFHS here i come!!




SKREVET: 06.03.2013 / KLOKKEN: 09:36


 

Ungene mine ligner VELDIG på hverandre. Spesielt når de var(er) babyer. Klarer du å se hvem dette er? ;)




SKREVET: 05.03.2013 / KLOKKEN: 11:38


Endelig fant jeg overføringskabelen. Den lå selvfølgelig på et sted hvor jeg burde funnet den med en gang, men shit happens. Se så fine unger jeg har:

 

 







SKREVET: 03.03.2013 / KLOKKEN: 19:30


Fyttirakker'n jeg er sliten! Torsdag dro Marius bort på jobb og kommer ikke hjem før i morgen ettermiddag. Ergo: I'M ALL ALONE! Jeg skal stoppe meg selv før jeg eksploderer i en blanding av sutring og klaging, og nøyer meg med å si at jeg er veldig, veldig sliten, men ikke så sliten som jeg så for meg at jeg skulle bli. Thank God for that!

Vi har egentlig hatt det ganske så hyggelig sammen denne helga. I går hadde vi besøk av Marie og Lars som serverte grønne vaffler. "MER GRØNN" skreik Mille, og tok seg en slurk av den turkise melka. Ska' det værra, så ska' det værra når a tante Majsers er på besøk! De hadde også med seg prumpepute til Mille, kjøpt i Sälen. Real Sweedish fart bag. Tenk deg tre umodne, jeg kaller oss ungdommer i 20-årene, en 2-åring og en prumpepute. Det blir ikke bedre enn det vettu!

Dagen i dag har vært den verste hittil. Mille har vært supersnill og grei, men noe plager Samuel. Han surkler og er veldig tett, men jeg tror det er mer enn det. Lurer på om han har fått separasjonsangst litt tidlig, for alt er bra så lenge han kan være med meg. Etter hva jeg husker med Mille, så må man bare være der og vente det ut..

 

 



Jeg har fortsatt ikke funnet overføringskabelen til kamera. Jeg så under sofaen i dag, og......jeg angrer.

 




SKREVET: 28.02.2013 / KLOKKEN: 10:23


Flere har spurt om hvordan det går med Mille nå som hun har blitt storesøster, og hvordan hun utvilker seg, derfor tenkte jeg å fortelle litt om det. Mille er helt herlig. Hun er en kjempeglad og entusiastisk jente, hun er nysgjerrig og elsker å lære nye ting. Hun er den morsomste jeg vet om med verdens beste humør og livsglede. Hun er veldig snill og omtenksom, og bryr seg veldig om hvordan andre har der. Før så var det full gir absolutt hele dagen, men nå klarer hun faktisk å slappe av med for eksempel en bok eller film. Hun har også blitt veldig glad i å kose, noe vi kunne se langt etter for seks måneder siden. Hun er veldig glad i å synge, og hun synger og danser masse både for seg selv og for å vise oss hva hun kan.
Siden jul har hun blitt veldig flink til å snakke. Praten går i ett sett og hun har fulle setninger med 5-6 ord. Hun kan også telle til 10 på egenhånd. Hun gjør seg godt forstått, så det er ikke bare vi som ser henne hver dag som forstår hva hun sier. Motorisk er hun akkurat hvor hun skal være. Hun løper, hopper, sykler, klaterer i klatreveggen i barnehagen, og sparker fotball for å nevne noe. Finmotorikken er også akkurat som den skal være.

 




MEN Mille er ikke bare snill og grei, for hun kan også være et lite monster. Hun har virkelig utviklet en sterk personlighet, og er både sta og vrang til tider. Den verste trassen ga seg tidlig i vinter, men hun kan fortsatt få deg til å rive deg i håret og ønske å kaste henne ut av vinduet. Hun er fæl til å teste grenser og tar ikke alltid et nei så veldig bra. Hun kan bli skikkelig sint, og da kan hun skrike av full hals. Det høres virkelig helt forferdelig ut, for å si det på en pen måte. Leggingen har jo vært et stort problem for oss. Mille har nekta å lege seg, og hun våknet opp til 6 ganger iløpet av nettene. Vi prøvde Ferber-metoden for å se om det kunne hjelpe, og det gjorde det. Hun vil fortsatt ikke legge seg, men nå tar det ca 5 minutter og ikke en time. Hun våkner også om nettene, men ikke like mye og hun legger seg igjen når hun får beskjed om det.



Når det kommer til forholdet mellom henne og Samuel, så tror jeg ikke det kunne gått stort bedre. De har helt tydelig stor glede av hverandre, og de er veldig opptatte av hverandre. Vi har sett lite til sjalusi i form av å være "slem", men vi ser veldig tydelig at hun skal vise seg ekstra godt frem når Samuel også er i rommet. Det virker ikke som hun husker at hun har vært alene, og det er sikkert derfor det går gått så bra.

 

Vi er ganske fornøye med Mille, altså. Vi klapper oss på skuldra og sier til oss selv at denne jenta her er bra laga!




SKREVET: 26.02.2013 / KLOKKEN: 20:30


Denne blogginga går litt opp og ned, ser jeg, men sånn er det. Siden det er langt over en måned siden sist, så har det jo skjedd en hel del. Jeg har bla. søkt på skole, Samuel har runda 8 kilo og Mille har lært seg å si faen. Vi har aldri vært mer lei av hverandre enn hva vi har vært de siste ukene. Mille sliter ut foreldrene sine med sin sterke personlighet, og det samme gjør Samuel pga. tenner. Vi sliter ut Mille med mas, "kjefting" og mye nei. Som du sikkert skjønner, så er det ikke ro i heimen, men vi har det veldig bra sammen allikevel. Oppdateringer kommer, men nå tenkte jeg bare å si hei.

 


Overføringskabelen er blitt sporløst borte (jeg mistenker en viss 2-åring), så ett bilde fra instagram får duge. Følg meg der; mariellekatarina (do'h!)





SKREVET: 14.01.2013 / KLOKKEN: 22:01


Titter bare innom for å si hei og god natt! Etter en LANG dag med en skikkelig sur og grinete baby, så er jeg utslått! Marius er borte for å jobbe i noen dager, så jeg er alene med ungene. Jeg blir svett bare av å tenke på det. To sure unger og en mamma med migrene, så dere kan selv tenke dere til hvordan stemningen ble til tider. Heldigvis for meg da, så var Mille stort sett veldig snill og grei :)

instagram: mariellekatarina




SKREVET: 12.01.2013 / KLOKKEN: 11:54


På onsdag var vi på 3-månederskontroll og vaksine med mistemann. Det gikk kjempebra og helsesøster kunne fortelle oss at han ligger langt foran motorisk. Skal ikke nekte på at det gjør meg superstolt, knis.
Han har også blitt hele 7,3 kilo og 66 cm lang. Herregud, sier jeg bare. Mille var vel dobbelt så gammel som han når hun veide så mye. Vi tok også vaksine, og selvom han er en stor gutt, så er han ingen tøffing. Når helsesøster satt sprøyte nummer to, så hylte han det mest fiminine hylet jeg noen gang har hør. Det kunne nesten høre ut som en gris som hviner. Aah, så søt ♥

 

Det går forresten veldig bra med Mille. De fleste blåmerkene blekner ganske fort, så jeg håper at hun ikke ser så mishandlet ut på bursdagen sin. Hadde vært litt greit å slippe blått øye på 2-årsbildet, men det er jo veldig typisk henne når jeg tenker meg om.

 

Litt bilder fra instagram (mariellekatarina):

 


La meg her, jeg...

 







SKREVET: 09.01.2013 / KLOKKEN: 17:54


Halv 8 i går morges bråvåkna jeg av et høyt dunk fra kjøkkenet. NÅ slo a seg, tenkte jeg, men det kom ingen lyd på hva som føltes som flere minutter. Så hører jeg Marius gjenta "Mille" flere ganger, så hører jeg lav gråt. Så fløy døra til soverommet opp. "Mille har slått seg!" Jeg løper ut på stua og syntet som møtte meg da gjorde meg helt kvalm. Mille var helt fjern og hadde en DIGER klump i panna som var nærmest svart og pulserte. Jeg fikk nærmere sagt panikk og holdt på å spy. Marius klarte utrolig nok å holde roen og ringte legevakta som ba oss komme opp med en gang. Der fikk Mille påvist hjernerystelse, men alt annet var bra.

Det som skjedde var at Mille satt på tripp trapp-stolen og Marius laget mat til henne. Marius hørte en lyd bak seg, snudde seg og så Mille falle over tripp trapp-stolen til Samuel og med panna først rett ned i flisgulvet. Der ble hu liggende livløs med armer og ben rett ut. Hun var bevistløs i typ 30 sekunder, men det tok noen minutter før vi fikk ordentlig kontakt med henne. Hun holdt seg på holdet, gråt og gjentok "banke" om og om igjen. Helt tydelig at det hamret godt i hodet hennes. Etter en tur hos legen, smertestillende og en halvtime på øyet var hun seg selv store deler av dagen, men hun var ordentlig sliten igjen på kvelden. 

Det her er helt klart det verste både jeg og Marius har opplevd noen gang. Marius sier at når han så henne ligge livløs på gulvet, så var den første tanken hans at nå var hu død. 
Heldigvis gikk det bra. Ser man på Mille så ser hun jo helt jævelig ut. Det ser ut som om hun har fått skikkelig juling, noen hun faktisk også har fått, men hun har det helt fint ellers. Fra øynene og opp er hun svart, blå og lilla stort sett over alt. Begge øynene er lilla/svart, det ene mer enn det andre, hun har kutt over det dene øyet og 70% av panna hennes er lilla. Å legge ut bilde av Mille nå blir for drøyt, rett og slett. Men se for deg et blåbær. Det er omtrent det samme.

 

Av dette har vi lært to ting: Det første er at det er ingen selvfølge at ting skal gå bra. Marginene er så utrolig små. Hadde ikke kroppen til Mille "falt riktig" kunne nakken hennes fått en skikkelig knekk. Det andre er at ALDRI stol på 2-åringen din.

 

Jeg elsker Mille. Herre jævla gud, jeg elsker Mille!







SKREVET: 05.01.2013 / KLOKKEN: 21:58


Jeg kan med stor glede si at MILLE SOVER!!! Herregud. Her har vi slitt med søvnen hennes i 7 måneder. 7!!! Og alt som skulle til var 3 netter med ferbermetoden. Jeg må si jeg blir litt oppgitt over oss som ikke har prøvd dette tidligere, men nå er jeg så utrolig letta, Leggingen (altså etter stell og lesing) tar nå 10 minutter på det meste. Og når hun våkner om nettene tar det omtrent like lang tid, og ikke en halvtime - 4 timer som det har gjort tidligere. Håper virkelig ikke at jeg jinxer dette ved å skryte om det da, men er så letta!

Nå som Mille sover om nettene kan man faktisk nyte selskapet hennes HELE dagen, ikke bare i perioder iløpet av dagen. Nå er hun glad, pratsom, hjelpsom, snill og ikke minst uthvilt. Det er helt utrolig deilig, dere aner virkelig ikke. peeew

I dag har vi gått trille og aketur. Mille fikk snowracer av morfaren sin til jul. Ikke noe særlig stas, kan du si. Frøkna storkoste seg ute i dag. Bildedryss:

 

 































SKREVET: 03.01.2013 / KLOKKEN: 15:28


Som jeg nevnte sist så sliter Mille veldig med søvn. Hun kan skrike i timesvis i strekk og vi føler vi har prøvd det meste. Vi har prøvd å sitte der til hun sovner, men da våkner hun med en gang vi går ut. Vi har prøvd å la henne skrike, og gå innom regelmessig og legge henne ned. Vi har prøvd å la henne sove i vår seng, men det fungerer hverken for hennes eller vår søvn, og nylig datt hun ut av sengen vår to ganger på en natt. The list goes on... 

Nå har vi valgt å prøve den såkalte ferbermetoden. Vi legger henne i sengen og om hun skriker, så går vi inn etter 5 minutter, så 10 minutter, og 15 minutter deretter. Etter 1,5 time sovnet hun og sov faktisk helt til 05:30. Siden "grensen" er klokka 6, så måtte vi ta kampen igjen. Jeg må bare si at jeg ble fysisk dårlig av det der. Jenta hyler av full hals, hopper ut av senga og løper ut i gangen. At jeg da måtte legge henne tilbake hver eneste gang, gjorde at jeg fikk både vondt i magen og ble kvalm. Tilslutt måtte Marius ta over. Det er det verste jeg har vært med på, men det er det eneste vi ikke har prøvd og det vi har blitt anbefalt å prøve det av lege. Herregud, jeg håper det blir bedre i kveld..

 


Tre generasjoner av Steine-jenter ♥




SKREVET: 31.12.2012 / KLOKKEN: 13:06


Long time no see, damer! Jeg vet ikke hva som har gjort det, men å logge inn på blogg.no og skrive noe som helst her har vært så lite fristende. Livet har gitt oss noen skikkelig sitroner det året her, og etter Samuel ble født ble det hele too much. MEN bortsett fra alt som går dårlig da, så går det veldig bra. Mille fyller 2 år om 19 dager, Samuel har akkurat blitt 3 måneder og jeg og Marius hadde vår andre bryllupsdag 23 desember.

 



Mille har de siste månedene utvilket seg helt vanvittig mye. Skravla går i ett og hun gjør seg veldig godt forstått. Jeg tror nok at hun ligger godt innafor når det kommer til utviklingen sin, men hun sliten veldig med søvn. Hun er MYE våken om nettene og kan holde det gående i flere timer. Vi har vært hos helsesøster som har gitt sine tips og råd, vi har vært hos lege og fått beskjed om å kutte ned for så å slutte med astmamedisinene hennes, men ingenting har fungert i lengden. I går våknet Mille uthvilt for føste gang på typ 6 måneder, og vi fikk en hel dag med den gode, snille og glade Mille som vi aller er så glad i. Det var utrolig godt å få en sånn dag, for da vet vi at hun fortsatt  er så snill og grei som hun normalt sett er, men at det er noe "galt" og derfor er hun så trøtt, utilpass, sint og sur. Jeg tror (vet) at det er pga dårlig og lite søvn, men vi må jo finne en løsning på det, for sånn det er nå har ingen her i huset det bra.

 



Samuel er søstra si lik, og er en kjempeglad og snill baby. Han er kjempestor og sterk, og han ruller fra rygg til mage og mage til rygg. Han trekker bena under magen og løfter opp rumpa, han løfter hodet og bryst med (til dels) strake armer, han har oppdaget tærene sine, han kan bruke begge hendene og holde en leke, og har muligens noe tenner på gang. Han sov i en periode natta gjennom, men nå  har jeg fått mindre melk så han er oppe 2-4 ganger per natt. Vi har gitt  han erstatning om kveldene, men det ser ut som om han ikke tåler helt vanlig NAN, så det blir å prøve seg litt frem.

 

Det var en liten (stor) update, så får vi se hva det blir til fremover. Jeg vil i hvert fall ønske dere et riktig godt nytt år :)

 







SKREVET: 15.11.2012 / KLOKKEN: 14:32


ENDELIG er jeg ferdig med eksamen. Eller skal jeg si HEKSamen? Alle dere Harry Potter-fans, tok dere den? Hehehehee. Ok da, den var litt tørr.

Uansett, eksamen er over uansett hvordan det gikk. Jeg rakk ikke å bli ferdig da, men hva kan de forvente seg når man må skrive FOR HÅND?!?! Mennesket har ikke evnen til å skrive mye og lenge for hånd lengre. Det har i hvert fall ikke jeg etter 3 år med skolefri.

ENDELIG ER JEG FERDIG!!!!!

Det er forresten kaldt i Trysil..

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 09.11.2012 / KLOKKEN: 13:54


...jeg leser bare til eksamen, wohoooo! Er tilbake etter torsdag!




SKREVET: 30.10.2012 / KLOKKEN: 18:49


//mariellekatarina




SKREVET: 25.10.2012 / KLOKKEN: 19:26


Har vært laang! Samuel er ikke enig med mammaen sin om at skole er viktig, så han har bestemt at han kun skal sove på brystet mitt eller i vogna, men kun når vogna er i bevegelse - selvfølgelig...

Vi gikk oss en tur i dag i håp om at han skulle sove litt mer enn 30 min, men nei. Så jeg er litt usikker på hvordan eksamen vil gå...

Men vi har kost oss veldig i dag da! Nå ligger han på brystet mitt og ser på meg. Det er en nysgjerrig liten tass vi har.

- Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 24.10.2012 / KLOKKEN: 19:34


 

Vi hadde time til igangsetting klokka 09:00 onsdag 26. September. Vi kom på føden og ble møtt av ei utrolig hyggelig jordmor som jeg dessverre ikke husker navnet på. Vi fikk tildelt et rom hvor vi skulle være frem til aktiv fødsel (samme rommet vi lå på når jeg ble satt i gang med Mille, faktisk) og hun sjekket modning og åpning. Jeg hadde 3 cm og var nesten helt flata ut. Siden jeg var såpass moden, så det ble bestemt at jeg skulle bli strippet i håp om at jeg ting skulle starte av seg selv, hvis ikke skulle de ta vannet. Vi fikk noen timer til å traske rundt som vi ville, så vi besøkte Caroline, Andreas og lille Ulrik og tok en tur på Kremmertorget. Jeg hadde en del rier, men ikke nok. Etter 4 timer (klokka 2) tok de vannet. Jeg hadde fint og klart fostervann. Riene tok seg opp, men fortsatt ikke nok. Klokka 3 var det vaktskifte og godeste Hanne kom på jobb. Hanne tok imot Mille når hun ble født, så det var kjempestas for oss alle at hun skulle ta imot Samuel også. Mille var Hannes første fødsel som autorisert jordmor, og Samuel ble hennes første søsken.

 

Vondt?

Vi ble tatt inn på en fødestue og klokka 4 ble jeg satt på drypp (åpningen var nå på 4 cm). Riene tok seg opp med en gang, og jeg sugde lystgass til den store gullmedalje. Jeg syns lystgassen ga meg noe å fokusere på under riene, og jeg klarte å puste bedre. Jeg klarte å puste mer kontrollert og jevnere med lystgassen. Etter en time sjekket jordmor åpningen på nytt, og den var nå 7 cm. Halleluja!! Jeg ble også fryktelig morsom og sjarmerende av den. Jeg sverger at jeg var på kings cross med Harry og Humlesnurr på et tidspunkt. Uheldigvis for meg, så har vi det på film??




Det er sant som de sier at man ?glemmer? hvor vondt det er med rier. Selv så glemte jeg det mellom hver eneste en, noe jeg egentlig er glad for det var helt jævelig vondt. Sist fikk jeg jo epidural, så smertene fra riene kjente jeg jo ikke, og tiden før jeg fikk epidural husker jeg ikke fordi det hele var så intenst. Fødselen startet jo med et smell sist, så det svartnet helt for meg.


30 minutter senere hadde jeg full åpning og skikkelig pressetrang. Jordmoren hadde tidligere skrudd av dryppet så jeg skulle få litt pauser mellom, noe som gjorde at jeg hadde lite effektive pressrier. Jeg rakk bare å presse én gang, og jeg skal jo helst få til 3 trykk. De skrudde på dryppet igjen og etter en god time, klokka 18:25 var lille, store Samuel ute. 4300 g, 55 cm lang og 38 cm rundt hodet. En kjempelang og slank kjekkas.

 



Nå i dag sitter jeg med den beste følelsen jeg kunne hatt etter en fødsel. Jeg hadde en så fin fødsel, så jeg kunne fint gjort det igjen. 2,5 time i aktiv fødsel er absolutt overkommelig syns jeg. Det skal heller mye til for å få meg til å gå gravid igjen. 9 måneder er lenge, men samtidig så er det så utrolig verdt det når du er ferdig.




SKREVET: 24.10.2012 / KLOKKEN: 12:53


Er det en ting jeg og Marius kan, så er det å lage nydelige barn! Får helt sommerfugler i magen av de rakkerne her <3

- Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 18.10.2012 / KLOKKEN: 20:44



 



Fødselshistorie kommer, men jeg skal levere en oppgave i helgen, så jeg må nesten prioritere den først. Jeg har begynt, så det kommer.

Stay tuned!




SKREVET: 16.10.2012 / KLOKKEN: 13:38


Siden jeg har tusenvis av bilder fra tiden etter Samuel ble født, så tenkte jeg å dele det opp. Vi begynner såklart med tiden på sykehuset. Men først og fremst så må jeg jo spørre om dere har noen interesse av å lese fødselshistorien min?

Uansett.. På sykehuset bodde vi på pasienthotellet alle dagene. Det vil jeg egentlig anbefale alle flergangsfødende og alle som føler at de "klarer seg selv". Der får du mye mer ro rundt deg, men du må selv ta initiativ til hjelp (feks amming osv.). Vi bodde der siste natten med Mille også, og syntes det var en lettelse å få komme dit.
Det er ikke så mye å si om oppholdet på sykehuset, annet enn at vi koste oss kjempemye bare vi tre, og det var kjempedeilig å få de dagene til å bli litt kjent med Samuel før vi dro hjem til storesøster.
























Fine, fine barna våre ♥ Nå våknet Samuel, så vi snakkes.




SKREVET: 14.10.2012 / KLOKKEN: 20:13


Hei dereee!!!! Long time no see. Jeg har vært skikkelig syk med brystbetennelse denne uken og deler av forrige uke, så det er unnskyldningen min for at det har vært stille.
Det går kjempebra med Samuel. Han er en flott liten kar som gir oss utrolig mye glede. I morgen skal han veies igjen. Forrige fredag veide han over 4,5 kg. Hjelp!!
Mille har det også veldig bra. Vi har flere trassfrie stunder om dagen, men leggingen har blitt et problem.
Hun elsker å være storesøster og skal kjempestolt vise han frem til alle.
Jeg har eksamen om en måned, så jeg har helt vanvittig mye å gjøre fremover, men kjenner at etter 10 dager med sykdom eller vondt, så blir det ganske godt.

Det var en kort update. Jeg lover å komme med noe bedre i morgen eller på tirsdag. Har jo mye bilder å vise dere også :)
Hvordan går det med dere?

- Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 03.10.2012 / KLOKKEN: 20:04


Heisann! Det blir dårlig med oppdatering om dagen, men med en nyfødt og ei i toårstrassen, så blir tiden knapp. Jeg kan ikke huske sist jeg satt med dataen på fanget og ikke en baby, og ordentlig blogging på iPhone er ikke mulig, men det er sånn det blir om dagen.

I dag er Samuel blitt én uke gammel. Det har gått så fort!! Han er som en drøm. Han sover om nettene, spiser godt og gir oss mange fulle bleier.
Mille har tatt han imot med åpne armer og det har gått over all forventning. Hun er veldig interessert og kjærlig mot han. Hun vil holde, løfte, kose og kysse på han. Noe sjalusi har det jo vært, men ikke så mye at vi ser på det som et "problem". MEN Mille er jo godt inne i toårstrassen og har vært det i et par måneder allerede, så hun lager masse trøbbel og er rett og slett fæl å ha med å gjøre NESTEN hele tiden. En ordentlig monsterjente er hun. Skal si jeg gleder meg til det går over!

I morgen blir jeg faktisk 22 år. 22 år, gift og tobarnsmor. Shit, jeg er gammal!!

- Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 29.09.2012 / KLOKKEN: 18:41


Tusen takk for alle gratulasjoner! Det varmer veldig <3

I dag er Samuel 3 døgn (nesten på minuttet faktisk). Jeg blir bare mer og mer forelsket i den lille gutten. Jeg merker det nå at det er ikke noe problem å bli like glad i han som jeg er i Mille. Tenk at det går an å ha SÅ mye kjærlighet for noen, aaah!
Vi er endelig kommet hjem og har allerede hatt en fin ettermiddag sammen, alle fire. Mille er eksemplarisk med Samuel, men det vil jeg komme tilbake til senere.

Tusen takk, nok en gang <3

- Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 28.09.2012 / KLOKKEN: 08:47


Onsdag klokken 18:31ble vår vakre gutt født på Elverum sykehus. Han er en lang og slank gutt på 4300g og som strekker seg hele 55 cm! En liten kjempe!

Det går veldig bra med oss alle sammen, og vi koser oss veldig!

- Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 25.09.2012 / KLOKKEN: 19:29





SKREVET: 25.09.2012 / KLOKKEN: 17:53


Endelig har jeg gode nyheter. I morgen legges jeg inn for igangsetting. Jeg er innmari spent og gleder meg veldig, selvom jeg såklart skulle ønske at han kunne på "den vanlige" måten. Men sånn blir det noen ganger. Vi klager ikke :)

Siste kveld med denne jenta her alene skal nytes! Vi snakkes :)

Blogget fra min iPhone!




SKREVET: 25.09.2012 / KLOKKEN: 07:56


Nei, dere... Han kom ikke i natt heller!
Natten min har vært preget av MASSE murringer og kynnere, vonde hofter og en kjæreste som har snorket mer enn normalt. Det har blitt lite søvn med andre ord. Mehee ;)

I dag skal jeg tilbake på kontroll på sykehuset, og jeg kommer faktisk til å be om å bli satt igang så fort det er mulighet for det. Formen min har stupt siden forrige kontroll på fredag, så jeg orker ikke tanken på å kanskje gå ut uka. No thank you.

Når vi allikevel skal på sykehuset, så skal vi også besøke to par fra barselgruppa mi som har sneket i køen og fått sine gutter. Det blir kjempekoselig og er SÅ sjalu!!

Nå skal jeg kose og gnukke på denne jenta. Tanken på at jeg snart skal være uten henne i flere dager er lite moro..

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 24.09.2012 / KLOKKEN: 11:52





SKREVET: 23.09.2012 / KLOKKEN: 17:47


Har vi spist oss late på burger og ser på istid før Mille straks skal legge seg. Tenk at dette er vår siste søndag som familie på tre. En sykt merkelig tanke...

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 22.09.2012 / KLOKKEN: 16:28


Det er ikke meningen å bare syte og klage om dagen, men det å gå på overtid har slitt meg helt ut. Jeg har alltid trodd at det som gjorde det kjipt var at man var utålmodig og lei. Jeg trodde ikke at det var så fysisk og psykisk belastende som det viser seg å være.
På tirsdag skal jeg på ny kontroll og snakke om igangsetting. Den ene tingen jeg virkelig er redd for pga fødselen med Mille. Jeg som trodde at jeg skulle få slippe det denne gangen..
Uansett dere, tusen takk for oppmuntrende kommentarer og meldinger. Jeg setter stor pris på det selvom jeg er utrolig dårlig til å vise dere det akkurat nå. Dere er best!

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 21.09.2012 / KLOKKEN: 21:57


6 dag på overtid. Tror ikke jeg trenger å si mer........

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 20.09.2012 / KLOKKEN: 12:09


5 dager over. Jeg ser seriøst ikke lyset i enden av tunnelen lengre. Magen er vel for stor til at jeg klarer å se noe som helst. Jeg har kommet til det punktet hvor jeg ikke gidder å kle på meg ordentlige klær (som om jeg passer inn i noe uansett) og jeg gidder ikke å sminke meg. Derfor går jeg heller ikke ut. Bekkenet er helt forferdelig og jeg er så lei av å si at det ikke skjer noe.
Nå skal jeg bytte ut klærne jeg har pakket til Samuel, for jeg har ingen tro på at han passer inn i 50. Han må sikkert hoppe rett inn i 86, så diger er jeg!!! Bare se:

Bildet rettferdiggjør ikke størrelsen. Det lyver. Magen stikker sikkert en halvmeter ut.
Han ligger i hvert fall langt nede i bekkenet, for det føles som om han holder på å dette ut. Det stikker en hel del, kan du tru.

Sånn! Nok klaging.

HUGE!!!




SKREVET: 19.09.2012 / KLOKKEN: 07:07





SKREVET: 18.09.2012 / KLOKKEN: 12:48


 

Se på den fiine jenta mi!! Dere aner ikke hvor stor hun har blitt. Hun lærer så mye, og kan telle til tre! Stolt mamma :)




SKREVET: 17.09.2012 / KLOKKEN: 18:53


De siste dagene har vært tunge hjemme hos oss. Tidlig lørdag morgen døde min flotte bestemor. Hun var ei livlig, herlig, glad og innmari morsom dame. Hun hadde virkelig den beste humoren du kan tenke deg, mørk og akkurat som min egen.
Jeg har aldri mistet noen før, så dette er helt nytt for meg. Det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere, og om du reagerer "riktig". Det er vel egentlig ingen riktig eller gal måte å reagere på, men man blir jo sittende og lure. Jeg for min del har det helt ok. Jeg syns det er ufattelig trist, jeg savner henne, men allikevel så er jeg letta for at hun gikk bort før hun måtte på sykehjem. Det verste hun kunne tenkt seg var nettopp dette, og det var den veien det gikk - desverre.

Begge mine barn ble født rett etter at oldemoren dems døde. Dette er helt sprøtt, men vi velger og tenke at noen må dra for at noen skal få komme. Vi tror også at våre bestemødre (på fars side) lever videre i barna våre, og at de arver dems beste egenskaper. Det er noe som får oss til å føle oss mye bedre.





Hvil i fred, kjære Bestemoa ♥




SKREVET: 17.09.2012 / KLOKKEN: 13:24


er at du kan bruke magen som skrivepult.


I dag er det dag TO på overtid. Jeg hater det! Bekkenet mitt er dårligere enn noen gang, og jeg klarer nesten ikke å snu meg i senga pga det. Jeg har både spist ananas og kanel i dag, og har offisielt gitt opp kjerringråd. Å hoppe i høyet er fysisk umulig at this point, så da er det bare å vente... og vente... og vente.............................. BAH!!
Tanken på at jeg kan gå i 12 dager til er helt uutholdelig. I just might die.




SKREVET: 16.09.2012 / KLOKKEN: 11:26


Termin var i går, og jeg sitter fortsatt her. Blæ!!
Var på kontroll på fredag med forhåpninger om å få sjekket om jeg var moden og eventuelt hadde åpning, noe jeg ikke fikk. Det var utrolig skuffende. Begrunnelsen til legen var at man kunne få infeksjon av det, men jeg måtte for all del kjenne etter selv hjemme.... Logisk!

Vi tok en ctg inne hos jordmor da. Ikke noe action! Ikke en eneste sammentrekning, noe som er ganske utrolig. Snakk om bomtur! MEN vi fikk jo sett lillemann i magen. Han lå dypt nede i bekkenet og vekten ble estimert til 3600. Da lo jeg godt inni meg og tenkte "nå tar du feil ass".. Det gjenstår og se. Jeg tror han blir nærmere 4000g og 53 cm lang. Når han kommer tør jeg ikke å tenke på, for han gjør bare det stikk motsatte av hv mammaen hans vil. Teenage behavior already?
Tør du og gjette vekt/lengde og når han kommer?

Blogget fra min iPhone.




SKREVET: 13.09.2012 / KLOKKEN: 19:53


Jeg må bare vise dere er utsnitt fra den ene boka til Mille. Jeg vet faktisk ikke om jeg skal le eller gråte......

 

 

Hva skal man si?.....


Sånn ellers, så er jeg fortsatt veldig gravid. Rart å tenke på at på denne dagen her i forrige svangerskap, så ble jeg satt igang. Håper jeg slipper det denne gangen. Blir spennende i morgen!
Formen er mye bedre også, så jeg våget meg ut på "kuletreff" med jentene som blir min barselgruppe. Det var kjempehyggelig, og vi fikk alle ntaaw'e og aaaw'e av lille Emma ♥ Fine Emma! Jeg ble ikke babysyk altså....




SKREVET: 12.09.2012 / KLOKKEN: 13:52


I dag er jeg 40 uker, det er 3 dager til termin og jeg holder på å dø av utåmodighet! Jeg er så spent, redd, glad, trist, hormonell... ja, alt på en gang. Attpå til er jeg blitt syk, og jeg blir skikkelig sippete når jeg er syk, så jeg kan ikke være enkel å ha i hus.
Alle rundt meg spretter ut babyene sine, og jeg sitter her, 19,4 kilo tyngre, full av ødem, sliten og LEI AV Å VENTE. Er det ikke min tur snart?

Jeg syns det er så sykt at min lille jente ikke er så liten lengre, og at hun skal bli storesøster. Jeg syns det er litt trist at vi ikke får mer tid med henne alene, men samtidig er jeg så glad for at hun får gleden av søsken. Jeg vet at hun har godt av det, men så har hun jo vært alene om oppmerksomheten hele livet sitt. Hun elsker å være midtpunktet, så jeg er veldig spent på hvordan hun vil takle at noen kommer og stjeler litt av oppmerksomheten hennes. Jeg er sikker på at det kommer til å gå bra, men vi vil nok møte på vanskeligheter, på lik linje som at vi ville gjort det om lillebror ikke skulle komme også. Fy faen, det er vanskelig å være mamma!

 

Tenk, så liten har hun faktisk vært. Sinnsykt!





SKREVET: 11.09.2012 / KLOKKEN: 13:16


I går hadde Mille en lang dag i barnehagen, og hun var veldig sliten når hun kom hjem. Hva gjør pappaen hennes da? Jo, han ordner til skumbad, levende lys, saft i "voksenglass", han ga henne massasje, og satte på hellbillies med det finaste eg veit. Det var en ganske fornøyd jente som hoppet i loppekassen allerede klokken 6 i går kveld.

Blogger fra min iPhone.







hits