Det var så deilig å komme ut av fysioterapien uten mer vondt enn når jeg gikk inn. Ser ut til vi kanskje har funnet behandlingen som passer meg, ENDELIG!!
I dag har det vært så sinnsykt varmt, så når Mille kom hjem fra barnehagen fikk hun bade på verandaen. Det gikk sånn her:

Ikke kjempebra! Det var nok kombinasjonen av våt Millis og bris som gjorde at hun ikke likte det. Hvis vi ikke satt med henne begynte hun også å grine, så det var nok nytt og skummelt. Vi får prøve igjen i morgen!
Da vi gikk inn og hun fikk fri tilgang på jordbær, ble det hele mye bedre.

Lille røver!

Før jeg stikker til fysioterapauten, tenkte jeg å vise dere filmen av Mille når hun danser til Vinni - God Morgen Norge, som lovet. All cred til barnehagen for å ha lært Mille å danse på den måten her. Jeg digger det!

Jeg er forresten 24 uker i dag. En stoor milepæl :)

♥

Har du en hissig liten monsterbaby i dag? Sett på denne:

Mille blir helt vill!
Nå ser vi på "MINNIIII", altså Vinni, og Mille står foran TV helt i ørska. Hun er så forelska!
I dag har hun også fått se på Kaptein Sabeltann, den "nye" serien som har gått på nrk super. Hun elsker det utrolig nok, hun som ikke engang vil se på Mummi eller Postmann Pat. Tror det er veldig greit for alle her i huset at drømmehagen ikke nødvendigvis er favoritten lengre. Ikke i dag i hvert fall! peew

Endelig er 17 mai over. Jeg liker i 17 mai for fem flate øre. Tror kun det handler om at man stresser så mye i forkant med bunad osv, for så å ha den på i noen få timer imens du svetter halvt ihjel fordi hele greia er jo av ull! Også er det jo ALDRI bra vær. Nei, 17 mai er ikke min greie. Neste år handler det om unga, så jeg tror det blir noe helt annet da, heldigvis. Jeg glemte forresten å ta bilder hele dagen, men vi hadde faktisk en veldig fin dag da. Merka nesten ikke at det var 17 mai engang.

Jeg har en film jeg vil vise dere, men jeg finner ikke overføringskabelen til kameraene. That sucks! Mille har blitt en villmann på dansegulvet og hun har forelsket seg i Vinni fullstendig!! MINNI, sier hun. Og siden jeg ikke har noen kabel, får jeg heller ikke vist dere bildene jeg ikke tok på 17 mai eller dagene etter. Så bildedryss fra Egypt it is:

Kamelen hadde en grønn pose hengene ut fra ræven. Stakkars dyr!







Lavvann har fått en helt ny mening. Når det var høyvann måtte vi gå 2 km for å få vann over knærene



















Ivrig yatzyspiller!























Det ble litt mye bilder, og veldig mange av meg. Tror jeg aldri i mitt liv har lagt ut så mange bilde av meg selv på en gang før. Kanskje noen gang. Dere er heldige! Ser også nå at bildene ble veldig små, men det tar jo hundre år å laste dem opp. Trysil da vettu...

En ting Mille og jeg gjør ofte, er å telle totter. Én tott, to tott, tre tott. Jeg teller og Mille gjentar én, eh, eh!

Hun har også fått flere ord. Nå husker jeg ikke helt hva jeg har nevnt tidligere og når hun lærte hva, men  spise, drikke, sitte og takk er de siste "store" ordene hun har lært seg. Æsj og auau er også noen. Hun pleier å peke på føflekkene mine og si "auau". Hun har også blitt veldig flink på dyrelyder og har en lyd for hvert av de vanligste dyrene. Hesten og grisen er de hun blir mest kry av å herme etter. Tenkte jeg skulle prøve å få det på film så dere får høre. Man får liksom ikke helt den samme effekten av å lese det. Hun har også forstått at blomster er noe eget, men hun blander nok ordet blomst med blåse, for hver gang vi sier blomst, så blåser hun, haha!

Ei sliten og sjuk jente i går kveld

Nå slapp Mille den verste manneprompen jeg noen gang har hørt! Hun er dattera til far sin, ingen tvil om det.

Fra 23 uker og 0 dager til 23 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 500 g
CRL: 20 cm
Full lengde: 28 cm

OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 21 uker gammelt. Huden har et klart rød- eller rosaskjær fordi den er så tynn at blodårene viser. Fordi det er så lite fett under huden, er den også ganske rynkete. Lanugohårene og vernix dekker fremdeles kroppen.

Rundt disse tider begynner fosteret å høre, så prat og syng for det! Studier synes å vise at barn kjenner igjen mors stemme etter fødselen, og vil også kunne kjenne igjen far og andre som har pratet eller sunget for det. Er det en spesiell sang eller en liten historie dere har fortalt fosteret flere ganger under svangerskapet, vil barnet sannsynligvis foretrekke og bli beroliget av denne etter fødselen.

Fosterets bevegelser blir stadig bedre koordinert ettersom nye nervetråder sammenbindes i et nettverk. Fingerneglene dekker snart fingertuppene.

Det viktige stoffet surfaktant dannes i lungene. Det er dette som gjør at lungene ikke kollapser når barnet puster ut, men sørger for at noe luft alltid blir igjen. Mangelen på surfaktant er blant de største utfordringene når barn er født for tidlig, men blir barnet født nå, vil det kunne overleve. De yngste barna som har overlevd for tidlig fødsel, var omtrent 23 uker gamle. Det beste er likevel å forbli i livmoren til svangerskapet er fullgått. Ved begynnende for tidlig fødsel, settes en sprøyte med kunstig surfaktant inn til barnet for å modne lungene litt raskere.

-Termin: 15 September

- På vei: 23

- Igjen til termin: 17 uker

- Kjønn: Gutt :)

- Navn: Det holder vi hemmelig!

- Hodet ned: -

- Hodet festet: -

- Aktivitet innenifra: Støtt og stadig. Han har blitt veldig glad i blæra mi.

- Babyens søvnmønster: -

- Utålmodig: Absolutt ikke!

- Vektøkning: 3,5 kilo fra startvekt

- Vann i kroppen/Hevelser: Ja, litt i fingra.

- Søvn: Jeg har faktisk sovet veldig bra i det siste.

- Neste kontroll: Fysioterapeut 23 og lege 29.  

- Barnerom: Har ikke gjort noe enda, men tenkte å kjøpe maling og begynne å male snart.

- Utstyr: Har noe klær, vippestol, badebalje, barnestol, sprinkelseng (vet ikke om jeg skal bytte den ut enda).

- Mangler av utstyr: Søskenvogn, bilstol og kurv/vugge er de viktigste tingene vi mangler.

- Strekkmerker: Ingen nye

- Melk i brystene: -

- Om fødselen: Jeg tenker ikke så mye på det enda.
- Plager: Noe kvalme, daglig med kynnere og bekkenløsning.

- Oppegående: Det er veldig opp og ned, men har hatt en relativt god uke.

- Sulten: Nei.

- Dilla på: Sukker

- Kynnere: Daglig.

- Tungt: Nei, egentlig ikke, men merker det godt i ryggen at magen er tyngre.

 - Høygravid: -

- Sykehusbaggen: -

- Humør: Bra!

I natt kom vi (endelig) hjem igjen! Vi har hatt en fin, varm, avslappende og slitsom uke. Jeg skal ikke kjede dere så mye med å fortelle hvor god mat det var, hvor deilig det var med sol (hørt rykter om at det har vært KALDT) og hvor godt det var å bade, ehehheehheheeeee.. Neida, vi har hatt det kjempefint, men det var veldig deilig å komme hjem igjen til Millisen. Hun har hatt det veldig fint, men hun har vært syk pga vaksina hu fikk forrige fredag og er enda ikke frisk. Feberen henger i!

I morgen skal de ta bilder i barnehagen, så vi får ta en liten tur selv om formen kanskje ikke er helt på topp. Bivirkninger fra vaksine smitter jo ikke akkurat. Jeg er også 23 uker på vei i morgen og begynner på min 6 måned. Kommer med en update senere!

Som dere sikkert har skjønt, så er vi inni i en periode hvor Mille tester grensene våre og har utviklet en sterk personlighet. Det er ingenting som er viktigere enn grensesetting akkurat nå. Jeg kom over en artikkel som handler om akkurat dette, som jeg vil anbefale dere å lese. Det er ingen lang og trøtt artikkel altså. Artikkelen finner dere her.

Er det en ting jeg vet jeg må jobbe med selv, så kommer det til legging. De dagene Mille ikke vil sove på dagen (sjeldent om kvelden), til tross for at øya er smalere enn en trøtt asiater, så nekter hun å høre på meg. Når hun trasser med leggingen, så har vi valgt å legge henne ned, la henne skrike i noen minutter, gå inn og legge henne ned, og repitere dette helt til hun sovner. Så her er mitt problem: Når jeg går inn så stopper hun helt å skrike, hun smiler gjerne og løfter armene opp mot meg. Når jeg legger henne ned så begynner hyleorkesteret. Hun skriker høyere og fælere enn når hun slår seg, så jeg kan se for meg hva de som går på gaten utenfor tenker. Men når Marius går inn, så blir det helt stille. Det er selvfølgelig ikke hver gang, men stort sett. Dette irriterer meg langt inn i beinmargen, spesielt fordi at jeg vet at det er min egen feil. Det har alltid vært meg som plukket henne opp når vi mente hun hadde skreket lenge nok uten noe fremgang. Sånn har det vært helt fra hun var liten, og nå har konsekvensene tatt oss igjen. Ellers i hverdagen er vi begge like konsekvente når det kommer til grensesetting, og vi er on page om stort sett alt. Jeg håper og tror at det blir bedre når Marius begynner å jobbe igjen. Jeg har uansett en stor jobb å gjøre når jeg kommer hjem fra ferie, og gleder meg ikke...

Bra jeg har en uke på stranda til å forberede meg. Vi drar om ett døgn, lucky uuus!

De siste dagene har vært veldig preget at influensa hos oss alle tre, lite søvn pga noen (.........) som snorker ekstra mye om dagen, kvalme, bekkenløsning og sist men IKKE minst, en trassig ettåring! Helt herlig med andre ord! Mille har vært så grusom i det siste, og alt er feil. Et typisk scenario: Mille sutrer fordi hun vil på fanget. Hun får sitte på fanget. Hun sutrer fordi hun ikke vil sitte på fanget. Så sutrer hun fordi du setter henne ned. Da legger hun seg ned, med sine 81 cm og hamrer med armer og bein. Hun kaster og slår ting rundt seg mens tårene bokstavelig talt spruter!! Det er helt håpløst å holde henne fornøyd eller bare tilnærmet fornøyd. Og i dag hadde jeg et skikkelig breaking point.  Jeg tok meg selv i å bli skikkelig, skikkelig sint på henne og snakket til henne i en veldig kvass tone. Ikke en jeg advarer deg-tone, men jeg er skikkelig sint og drittlei tone Jenta så opp på meg kjempeforbausa og litt forvirra. "Hva skjedde nå?" Det tok ikke lange tida før jeg forstod hva jeg faktisk hadde gjort, og da ble det jo kyss og klem og unnskyldninger her ifra og til Polen, men så fort hun var over "sjokket" så begynte hun igjen. Denne gangen pustet jeg dypt inn og tok meg 2 minutter på do. Herregud for en prøvelse dagen i dag har vært. En uke med ferie kunne aldri passet bedre.

Tenk så lett vi hadde det da hun var liten. Kjæregudgimegstyrke.

Dette har vært en skikkelig fin helg! Mille sov hos besteforeldrene sine i natt og vi hadde folk på grilling. Fineste Ina og sjefsnabo'n kom for å spise oss ut av hus, de drakk vin og mannen kom relativt sent hjem. Han falt inn døra halv 4 i natt og var så grei å tenkte på klesvasken da han sto og pussa tenner. Drømmemannen, hæ?

I dag har vi vært ute hele dagen. Vi henta Mille, grilla pølser og spiste is. Mille fikk spise selv, så isen var OVER ALT! Vi snakker fra topp til tå. Håret hennes så ikke ut!
Mamabear har også sola seg i dag, og jeg ble brent.... typisk!

Mille falt på asfalten i dag og fikk sitt første skrubbsår på kneet, så det er klart man må ha plaster på foten!

Om en uke (i morra) drar jeg og Marius til Hurghada. Vi vet ikke om det blir noe mer ferie på oss i sommer, så da tar vi den tidlig. Siden dette er vår siste sjanse til å ta en ordentlig ferie før Marius begynner i ny jobb og lillebror kommer, så har vi valgt å ikke ta med Mille. Det blir hardt, men det er det riktige å gjøre akkurat nå.

Vi skal på på Aquamarine og hotellet er sinnyskt, er ikke noe å si på det! Nå sitter jeg å bestiller meg klæær. Jeg er heldigvis ikke så stor at jeg ikke kan kjøpe vanlige klær med stretch enda, haha. God bless H&M!

Som jeg har nevnt tidligere, så kjøpte vi jo inn litt til Lillemann og Storesøster forrige fredag etter vi var på ultralyd. Det ble ikke store greiene, men vi måtte jo ha noe lyseblått inn blant alt det rosa. Jeg vet ikke med Lillebror, men Storesøster ble kjempefornøyd!

Tyllskjørt og blomstersmykker, det er stas da. Mille elsker å ta ting rundt halsen, så det var på tide at hun fikk noe eget. Egentlig burde hun jo fått en boa, men det fant jeg desverre ikke.

I dag har jeg 141 dager bak meg og 141 dager foran meg. Det føles egentlig veldig bra. Dette svangerskapet har ikke føltes endeløst, ENDA! ;)
I dag har formen vært helt bak mål. Jeg har kasta opp, vært kvalm og uvel, hatt vondt i hodet og kynnerne har slått seg helt løs. De to siste dagene har vært to av de verste dagene med tanke på kynnere. Den ene rekker ikke å gi seg før det kommer en ny, og i dag er det rett og slett bare vondt. Nå sitter jeg igjen med en utmatta mage som er sår og med en stikkende smerte. I morgen skal jeg bytte jordmor.

OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 18 uker gammelt. Til nå har fosteret hatt perioder med mer og mindre aktivitet, men først nå får det søvnfaser. Det veksler mellom aktive perioder og perioder med søvn, men har ikke noe bestemt søvnmønster helt ennå. Det sover gjerne mest når du er i aktivitet og våkner når du skal legge deg. Noen fostre finner fort en favoritt-sovestilling.

Det fine lanugohåret dekker nå hele hodet og øyenbryn begynner å formes. Hos jenter vil livmoren være ferdig utviklet i løpet av denne uken, og skjeden formes.

Det er brunt fett som hjelper barnet å holde varmen etter fødselen. Slikt fett dannes nå under huden på halsen, brystet og i skrittet. Et annet fettlag vil dannes over hele kroppen etter hvert.

Et kremaktig vokslag kalt vernix begynner å dekke huden. Dette inneholder blant annet døde hudceller, lanugoceller og olje fra kjertlene. Vernix beskytter fosteret mot blant annet infeksjoner. Noe vernix vil være til stede på kroppen ved fødselen, og gjør barnet glatt slik at det lettere kan passere gjennom fødselskanalen. Nyfødte har gjerne rester av vernix i hudfolder.

Morkaken er ferdig formet og vokser fra nå av bare i diameter, ikke i tykkelse.

-Termin: 15 September

- På vei: 20+1

- Igjen til termin: 20 uker

- Kjønn: Gutt :)

- Navn: Lillemann har allerede fått navn. Det fikk han vel egentlig for maange uker siden, men vi har valgt å holde det hemmelig enn så lenge.

- Hodet ned: -

- Hodet festet: -

- Aktivitet innenifra: As we speak :)

- Babyens søvnmønster: -

- Utålmodig: Absolutt ikke!

- Vektøkning: 0,5 kg

- Vann i kroppen/Hevelser: -

- Søvn: Samme som tidligere. Jeg våkner en del, men kroppen har til en viss grad blitt vant til det, så det sliter meg ikke helt ut lengre.

- Neste kontroll: Vet ikke helt. Vi får se om jeg får byttet til jordmoren jeg hadde på Rena når jeg gikk med Mille.

- Barnerom: Han skal sove hos oss frem til jeg slutter å amme eller han slutter å nattamme. Vi har begynt å legge litt planer og se for oss hvordan vi skal få til rommet dems, og begynner med det til sommeren.

- Utstyr: Har mye klær, vippestol, badebalje, barnestol, sprinkelseng

- Mangler av utstyr: Søskenvogn, bilstol og kurv/vugge er de viktigste tingene vi mangler.

- Strekkmerker: Ingen nye

- Melk i brystene: -

- Om fødselen: Jeg tenker ikke så mye på det enda.
- Plager: Samme gamle. Men kynnerne er det verste.

- Oppegående: Det er veldig opp og ned.

- Sulten: Nei.

- Dilla på: Akkurat nå kommer jeg ikke på noe. Utrolig nok!

- Kynnere: Daglig.

- Tungt:  -

 - Høygravid: -

- Sykehusbaggen: -

- Humør: Akkurat nå er det veldig dårlig, men det pleier heldigvis å være bedre.

Er ikke meningen å klage, men i dag er en sånn dag. Bah

Helloo! I dag er jeg 20 uker. SYKT! I morgen er jeg akkurat halvveis, så kommer med en update da. I dag skal jeg faktisk begynne på barnerommet. Mille liker å dra ut ALT i klesskapet sitt, som de fleste ettåringer, så det skal en god del rydding til før jeg får begynt å se for meg hvordan ting skal være. Mille har forresten lært seg å si øye og bjørn!!
MEN rommet, jeg vil i hvert fall male hele rommet i sterke farger typ sjokkrosa, grønt, blått og lilla. Det hørtes egentlig helt grusomt ut, men i hodet mitt ser det veldig bra ut, altså. Også er det jo snart på tide at Mille for stor jente-seng. DET er sykt!!! Den jenta kommer til å komme seg ut av den senga snart og slå seg skvett ihjel, men jeg må jo faktisk vente på at det skjer før vi kan bytte seng. Jeg gruer meg allerede!

Men i hvert fall, fargemessig tenker jeg noe ala dette:


Dere skjønner tegninga. Vi har tapet på rommet til Mille, så jeg vet ikke helt om vi bare skal male over den eller legge ny. Jeg syns egentlig ikke at mønsteret i tapet gjør så mye ut av seg, men det er jo litt kjedelig til å være på et barnerom. Jeg kan vise dere senere. Jeg har forresten glemt å ta bilder av innkjøpene til lillemann, men kan gjøre det etterpå. Jeg har også slått til med en "10 ting du KANSKJE ikke visste om meg" i morges. Fy fader for en blogger jeg er i dag. Jaja, enjoy!

1. Jeg er livredd fugler større enn en spurv eller dompap. Det er nebbet og føttene som gjør det. Jeg kjenner jeg blir småkvalm bare av å tenke på det. Jeg er også redd for vann og mørket.
2. Jeg elsker indierock og indiefolk.
3. Jeg er besatt av tenner. Når jeg snakker med en person ser jeg som regel på tennene dems, og hvis en person har særegne tenner kan det være nok til at hele personen blir fin. Gotye for eksempel. Jeg ELSKER tennene hans. Sært, jeg veit.
4. Jeg misliker å være gravid. Det er mer pes enn kos, og medfører all verdens plager. Hvem ønsker vel ikke å vurdere inntaket at mat og drikke pga smaken det har når det kommer opp igjen? Men det betyr ikke at jeg ikke koser meg altså.
5. Jeg har slitt mye med angst og depresjoner fra sen barneskolealder, men har ikke vært deprimert siden tidlig 2010. Det er fortsatt ting jeg sliter med å gjøre pga angst, men ingenting som påvirker hverdagen min.
6. Jeg har hatt en turbulent oppvekst, men jeg har vært heldig å ha en mamma som heletiden har passet på.
7. Jeg har fem venninner jeg kunne satt himmel og jord i bevegelse for. Jeg HÅPER de vet det selv.
8.  Jeg drikker verken kaffe eller rødvin.
9. Jeg er fordomsfull. Det er ingen egenskap jeg liker ved meg selv.
10. Har sykt mye hår på hodet.

I dag var vi på ultralyd. Alt var fint med den lille gutten i magen :) Jaa, vi venter en gutt!! Det var ikke til å unngå å se den lille tissefanten mellom beina. Det har ikke helt gått opp for meg enda, kjenner jeg, men jeg er på vei. Det å gå fra å være en rosa mamma til å bli en rosa OG lyseblå mamma blir så rart. Vi var jo selvfølgelig på H&M for å finne noe lyseblått og jeg blir automatisk dratt mot det rosa. Det blir en omveltning jeg gledelig gjennomgår.

Her er lillegubben med snoppen og alt :)

Jeg fikk fremskøvet terminen til 15 september, så i dag er jeg 19+2, og ikke 18+6 som jeg trodde. Ikke noe galt i det, må jeg få si. Jeg ble også fortalt at morkaka ligger foran mot magen min, så det kan være grunnen til at jeg kjenner lite liv. Logisk! Jeg kan vise dere hva vi kjøpte senere. Det ble ikke noe svære greier, men litt lyseblått ble det jo :) Storesøster fikk også en superfin gave, som hun elsket!!

Jeg har de siste ukene lagt ekstra godt merke til hvor stor Mille har blitt, og ikke minst hvor selvstendig hun er. Jeg trenger ikke å våke over henne sånn som tidligere. Jeg trenger ikke mate henne, hjelpe henne å drikke, og mye av av/påkledningen kan hun hjelpe til med.
Om to dager er hun 15 måneder. Jeg merker at vi ikke venter like ivrig for hver måned som går lengre, eller at vi ikke sitter på stolkanten i håp om at hun skal gjøre noe hun aldri har gjort før. Det skjer så mye det første året, at normalen da, er en helt annen enn nå. Nå kan det gå ukevis eller måneder mellom hver milepæl, og det er noe jeg ikke har klart å vende meg til enda.

Frem til nå kan hun kan gå og løpe, til dels snakke og gjøre seg forstått, hun kan spise selv og drikke av glass helt uten å søle. Hun liker å gjøre de samme tingene som mamma og pappa, så når hun ser at vi koster opp smulene på gulvet, så hermer hun. Hun setter seg ned og koster med hendene, og kanskje til og med beina. Hvis vi ber henne om å vaske seg når vi bader, så gjør hun det. Hvis vi sier vi skal bytte bleie, spise, bade, gå ut, se på tv, ?lalle? eller kose, så skjønner hun det. Hvis vi spør hvor stor hun er, så hever hun armene og jubler. Og når vi spør hvor mange år hun er, så strekker hun ut en finger på hver hånd. Etterpå klapper hun for seg selv. Det er det som har slått meg i det siste ? hvor mye hun faktisk forstår! Vi har med et lite barn å gjøre, og ikke en potetsekk, som for 15 måneder siden. Det er ganske skremmende samtidig som det er utrolig godt.

Nå som Mille skal bli storesøster, så prøver vi jo å la babysnakk bli en del av hverdagen. Mille har en del dukker, som vi kaller for babyer. Vi har brukt litt tid på å få henne til å forstå at mamma har baby i magen, men hun er jo så liten at det vil hun nok ikke forstå, men hun har forstått at det er noe med magen til mamma. Vi koser på magen til mamma, det gjør vi ikke med pappaen sin. Hun kan på eget initiativ kose eller kysse på magen, og da lager hun koselyden sin. Samme lyden hun lager hver gang hun ser noe mykt, som en bamse eller en katt. Det får mammahjertet til å smelte. Jeg kan skrive under på at jeg har undervurdert ettåringen min. Hun er mye smartere og godhjerta enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Hun blomstrer om dagen og utvikler seg til å bli en kjempefin jente. Jeg er en veldig stolt mamma!

For min egen del, så vil jeg ha en ukesoppdatering før UL på fredag. Planen var egentlig å bare ha en oppdatering i måneden, men det er kanskje litt lite? Jeg vet ikke helt, for det skjer jo ikke så fryktelig mye uke til uke.

OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 16 uker gammelt. Ørene stikker litt ut fra hodet og øynene når sin endelige plassering i ansiktet. Selv om øyelokkene forblir lukket en stund til, kan fosteret allerede blunke.

I tarmen samles avfallsstoffer, døde celler og fordøyelsesvæsker. Dette kalles mekonium og vil bli barnets første avføring.

Fingertupper og tær utvikler sine særegne avtrykk!

Nervene begynner å dekkes av et fettlag kalt myelin. Det gjør nervecelletransporten enklere og beskytter mot ubrutte impulser.

Blodsirkulasjonen er i full gang. Navlestrengen vokser og blir tykkere når blod transporteres med betydelig kraft gjennom den for å gi næring til fosteret. Immunsystemet begynner å virke denne uken og lager antistoffer.

Nå begynner fosteret å bli stort og sterkt nok til å sparke så hardt at du kan kjenne det. Noen kjenner spark allerede, andre må belage seg på å vente en liten stund. Som regel kjenner flergangsgravide spark tidligere, fordi de vet hva de skal kjenne etter.

Sorry for et ELENDIG magebilde. Marielle og selvutløser er dårlige bekjente.

-Termin: 20 September

- På vei: 18+2

- Igjen til termin: 22 uker

- Kjønn: Gjenstår å se

- Navn: Om det er en gutt, så føler jeg (vi? ;)) meg veldig sikker på navnet. Jeg vil gjerne ha dobbeltnavn, så har fortsatt litt å tenke på uansett. Denne gangen syns jeg at jentenavn har vært veldig vanskelig, men tror det kun er fordi jeg er så sikker på at det er en gutt.

- Hodet ned: -

- Hodet festet: -

- Aktivitet innenifra: Nå kjenner jeg liv daglig igjen. Kjenner til og med på utsiden, så endelig blir pappa'n mer inkludert.

- Babyens søvnmønster: -

- Utålmodig: Absolutt ikke!

- Vektøkning: 0

- Vann i kroppen/Hevelser: -

- Søvn: Samme som tidligere. Jeg våkner en del, men kroppen har til en viss grad blitt vant til det, så det sliter meg ikke helt ut lengre.

- Neste kontroll: Ultralyd 20 april. Timen min hos jordmor ble nok en gang avlyst, så jeg har faktisk ikke vært på ordentlig kontroll siden uke 8!

- Barnerom: H*n skal sove inne hos oss, men vi vil male og innrede barnerommet i sommer. Rommet til Mille ble aldri forandret og tilpasset til et barnerom, så det må vi gjøre noe med.

- Utstyr: Har mye klær, vippestol, badebalje, barnestol, sprinkelseng

- Mangler av utstyr: Søskenvogn, bilstol og kurv/vugge er de viktigste tingene vi mangler.

- Strekkmerker: Ingen nye

- Melk i brystene: -

- Om fødselen: Håper det blir en lettere og kortere fødsel enn sist.
- Plager: Kvalme, svimmel, hodepine og kynnere. Jeg har også kjent de siste dagene at den ene hofta og bekkenet har begynt å krangle igjen, så vi får se hvor det ender.

- Oppegående: Ja, det vil jeg si!

- Sulten: Nei.

- Dilla på: Slush og shave ice.

- Kynnere: Ja, daglig.

- Tungt:  -

 - Høygravid: -

- Sykehusbaggen: -

- Humør: Bra!

Jeg har sett på rettssaken i hele formiddag, så nå skal jeg også ta meg en pause. Man blir utrolig sliten i hodet av det her, så jeg er glad jeg ikke sitter i salen i dag.

I dag har Mille vært heelt gæren! Hun har vært veggimellom, bøllete, kjempeglad og ledd rått fra hu stod opp og til hun la seg. Hun ville starte dagen aaalt for tidlig, så vi tok henne i sengen. Hun var jo ferdig med å sove, så hun lå og dro meg i håret, prikka meg i nakken og stakk tærene i ryggen min. Barn er herlige, dere!
Vi har hatt en skikkelig innedag i dag pga været, og vi har bla. sett ringeren i Notre Dame (i know..) og Mille elsket den. Det er jo nesten mer sang enn replikker, så vi har dansa mye i dag. Men en tur ut ble det, og du ser på gliset hennes at hun har noe lureri på gang. Bølla!

See så fine uteklær!

SOOOOOOOOL! Vi har vært ute i hele dag, og det har vært så deilig. Mille har ledd rått i hele dag og kost seg på gresset med onkelen sin. Jeg for min del har kasta opp, fått vondt i bekkenet og hatt kynnere, men jeg har da blitt litt brun!! (håper jeg)

Nå leker Mille og pappa'n 'kom og ta meg, for jeg har fjernkontrollen' og skriker. Håper han sliter a helt ut, så vi slipper reprise av natten til i dag. Mille har en stygg, stygg, stygg uvane med å våkne i 3-tiden og hyle en time i strekk. Det er samme tidspunkt hver natt, men HELDIGVIS ikke hver natt. Monsteret skal snart legge seg, og vi grille. Gøtt åt mey!